fredag 15. april 2011

I dag feirer vi 2-årsdag

Første møte mellom pappa og Synne etter transplantasjonen for 2 år siden. For mange har dagen i dag betydd påskefri og etterlengtede fridager. Men for oss betyr 15. april mye mer enn det. For nøyaktig 2 år siden lå Synne og pappa Jon Håkon på operasjonsbordet på Riksen. Synne skulle få ny nyre av pappa, og det skulle gi gullet vårt en ny start på livet. Og det har det så absolutt gitt. Selv om utfordringene fortsatt står i kø, er det ingen tvil om at den nye nyren var det Synne trengte for å få den utviklingen hun trenger. Nå ligger gullet og sover trygt i senga si, ganske så uvitende om hvilken dag det er. Hun vet selvsagt at hun har fått ny nyre av pappa, men skjønner nok ikke omfanget av hva det betyr. Men det får hun nok mer kunnskap om etter hvert som hun blir eldre. Les bloggen vi skrev i 15. april 2009. Vi har markert dagen med familiekos og en bedre middag. Nå er det tv-titting og avslapning på hver vår sofa. Det er fredag, og de kveldene er litt hellige. Samtidig er det påskeferie for damene i huset. Jon Håkon skal jobbe noe dager i litj-uka, men ikke mer enn at vi er kommet i påskemodus. Denne helga skal vi stort sett være rolig, selv om det kanskje blir noen småturer hit og dit. Senere blir det Stugudalen på oss alle. Les bloggen vi skrev 15. april 2010. Nå har vi ikke vært uten problemer den siste tiden heller. Synne har gang på gang fått påvist crp gjennom blodprøver. Men flere og flere indikasjoner har tydet på at det ikke nødvendigvis har hatt sammenheng med urinveiene. Så sist onsdag tok vi med oss Synne på St. Olav, og der kunne lege Gunnhild få bekreftet at det er snakk om virus i halsen. Synne har slitt med store mandler i lengre tid, og er nok her arvelig belastet etter sin far. Vi skal like etter påske til utredning hos øre-nese-hals-spesialist, og det ser vi fram til. Vi har også fått innkalling til 2-årskontroll på Riksen. Selv om det å dra på sykehustur ikke er noe å trakte etter, er det ingen tvil om at det samtidig er spennende å få treffe kjente fjes på Rikshospitalet. Men både formen til Synne og Berit er god for tiden, tross alle ulumskheter. Det merkes i huset, da aktivitetsnivået er stort. Synne viser stadig framgang, både fysisk, språkmessig og på andre felt. Men akkurat nå er det nesten kun en ting som står i hodet på gullet vårt. - Pappa, når ska vi res på hytta? Kan vi få det bedre?

onsdag 6. april 2011


Det finnes ikke dårlig vær......

En kort blogg-oppdatering fra uglemsmoen 25. Vi har vel ikke gjort de helt store krumspringene siden siste oppdatering, men dagene og ukene går likevel fort.

Vi har gjort unna endel bursdagsfeiringer på kort tid, deriblant pappsen i huset som ble tjueseksten år sist lørdag. Høydepunktet den helga ble nok likevel vår lille olympier som debuterte med nummer på brystet i skiløypa på søndagen. Og det i stråålende vær på Selbuskogen! Da ble årets barne-olympiade gjennomført. Jeg må innrømme at jeg ikke var veeldig gira i forkant på å gå i kø på ski etc.....men disse negative tankene ble heldigvis gjort til skamme. For det var en kjempedag for liten og stor, og dette frister til gjentakelse, gjerne med vær-garanti :) Selvfølgelig hjalp det på med godt vær, og trivelig selskap av både slekt og venner:)


Hjelper gladelig til med å lage bursdagskake til pappsen.
Upåklagelig stil.


Klar for start.

Matpause!


Sporty søskenbarngjeng!

Sliten skihelt fornøyd med dagen!

Vi har faktisk idag hatt nok et par fine timer på Selbuskogen. Synne var hjemme fra bhg og koste seg sammen med mammsen. Og etter en tur på hårklipp, dro vi heim og bakte horn med pølser. Så pakket vi sekken med nybakt, litt drikke, sitteunderlag og akebrett så dro vi på skogen, akkurat i sånn passe tid at vi møtte pappsen der som kom direkte fra jobb. Der spente vi på oss skia, og tuslet iveg i passe Synne-tempo. Hun viste vei, og vi fulgte etter. Synne fikk "trene" på nedoverbakker til stor begeistring. Hun satte til og selv om det blir mye knall og fall, viser hun store framskritt på balanse og teknikk. Det er vel nettopp slike "treningsrunder" som må til for å mestre denne aktiviteten. Vi fikk etterhvert tid til en liten rast. Synne satt ikke lenge nedpå før hun måtte utfordre bakkene med akebrettet. Hun er ikke akkurat redd for å sette til :)

Nærmest selvfølgelig står hun for tiden på nok en antibiotikakur. Den fjerde siden jul!!! Dette vil ingen ende ta, men nå er det ikke urinveiene, men halsen som "roper om hjelp". Jeg har mine mistanker om at mandlene er litt forstørret, og gir noen av de infeksjonene hun har hatt den siste tiden, men som vi igjen setter på kontoen for urinveisinfeksjon. Dette er noe vi skal følge opp med legene, for hvis de er til konstant trøbbel, vil jeg heller få de fjerna. Tenker spesielt på at det kan gi henne unødvendig spisevegring, nå som det er veldig viktig!! Må høre hva spesialistene tenker om dette!

Ja, ja.....kan skje den beste dette her! Blir litt ekstra sliten når man får antibiotika i kroppen!

Nå har vi også fått innkallelse til 2 års kntr for transplantasjonen på Rikshospitalet. Ja, for neste fredag er det altså 2 år siden tranplantasjonen.......2ÅR!!!!!!!

Men før det skal vi først en tredje runde på UL for å konstantere at lillebror vokser og har det bra, før vi skal feire påske på hytta i Stugudalen. Det er et av årets høydepunkt, så det gleder vi oss stort til alle sammen. Synne spør om "ska vi dra på påske no" muligens litt uvitende om hva hun egentlig snakker om :) Men herlig hva de små ørene snapper opp innimellom. Oftere og oftere kommer " hva sa du nå mamma/pappa" når vi snakker oss imellom og tror hun ikke hører på. Man må virkelig passe seg for hva man sier :)

Skulle vi ikke ha noe mer på hjertet på en god stund, så ønsker jeg på vegne av hele fam`en en riktig god påske til dere alle!