Nå er det jul igjen...ja nå er det JAGGU jul igjen !!

Synes jeg nettopp hadde satt bort julepynten, så er jeg jammen begynnt å snoke i kassene igjen! Litt trivsel med litt ekstra lys i stua, og for ikke å snakke om alle levende lysene som blafrer....me like :)Teller fort nesten 25 brinnende punkt her jeg sitter, neida det er ikke vår oppvarmmingskilde. Bare et middel for lun hygge:)


Adventsstemning:)



Den tradisjonelle pepperkakebakinga er unnagjort...pyntinga også :)


Uff, hvor tida går! Idag har vi vært på 5mnd kontroll med junior, altså vi snakker snart et
1/2 år!! Lille Trille veide ikke mindre enn 8360g, så her bærer vi ikke mye preg av å være nesten 3 uker for tidlig ut til dagens lys! Rart igrunn, å legge bort klær som han vokser ut av, nesten før han vinner å ta det i bruk. Ikke akkurat det vi er vant til med Synne-tuppa :) Hun var også med på helsestasjonen idag, har vært litt småtufs denne uka, forkjølelse. Så da har hun vært hjemme fra bhg siste dagene. Formen har ikke vært så aller værst, men noen hostekuler og snørr og gørr har det vært. Tok en crp idag for å være på den sikre siden, og den ga litt utslag, men ikke mer enn at vi ser det an til over helga. Vi måtte lure oss en tur ut i snøen idag, til tuppa sin store glede. Var ikke mor imot heller, å få kommet seg ut en tur på lufting. Syke barn + innetid = tålmodighetsprøve!!! Men det må sies at hun har vært blid og fornøyd tross alt, så vi har kosa oss med adventskos......ikke minst skomakergata! Den fenger foreløpig mer enn blånissene, for Synne er skuffet over at det ikke er røde nisser i serien, og det er kanskje ikke så rart!! Så da ender det med at jeg blir sittende alene å se på turte og tvilling og resten av gjengen!

Et puslespill, et puslespill......


Og når blånissene først er nevnt, minner det meg om siste helgs utfart, nemlig da på Røros! Vi hadde en kjempefin helg på Bergstaden....eller Staa, som nok er den lokale varianten, sammen med onkel Kristian Makan til julestemning tror jeg nesten jeg ikke har vært borti. Idealet om at Røros er den ultimate stedet før jul, stemte noe voldsomt. Storkosa oss til de grader....og Magnus kosa seg så godt at han ikke hadde tid til å sove på kveldene......hmmmm!! Vi lånte leilighet i kjerkgata, riimelig sentralt. Fikk gått meg et par turer og bare nøt stemningen!! Hit vil vi tilbake!! Fikk med oss julegrantenning med nisser og det som hører med, litt aking ble det også tid til og litt shopping også da, skulle bare mangle :)



Gikk meg en kveldstur og fikk knipset noen stemningsbilder!




Kan du høre skomakergatasangen i det fjerne? :)



Hærrlig!


Tid til søskenkos ble det også!

Har vært litt på farten denne mnd. 3uker siden var hele gjengen i Åre sammen med fam Svendgård. Kjempetrivelig tur, med nabotåget. Der ble det bading som ble den store aktiviteten. Til stor stas for de to tuppene som var med. Lånte ei superfin leilighet, og bare slappet av. Også her ble Magnus VELL ivrig på å IKKE ta kvelden for tidlig, han merker vel når han er på ukjent terreng :)

14dager siden, var Synne og pappsen i kirka og "henta" 4årsboka. Litt blyyg 4åring her i huset, men boka ble med hjem og er en yndet bok på sengen......amen!!
Samme dag tok jeg og Synne turen ned på Stjørdal kino for å overvære "pippi feirer jul" sammen med Line og Mille. Stoor stas det også:)

Venter spent på hva Pippi har å by på!

Ellers må jeg nevne at jeg endelig har fått gjort bloggen om til bok!! Det er en verdifull bok, som jeg stadig vekk må lese litt i og mimre fra de siste par årene. Ser at MYE er glemt....heldigvis!!

Imorgen er det feiring av tante Solveig som står på menyet, før Synne tar turen til Tydal sammen med tante Inger Heidi. Vi voksne skal ut på en sosial happening sammen med spareforeninga, blir nok trivsel :)

God helg godtfolk!!

11.11.11

Kunne ikke la være å skrive noen ord på denne dagen! Ikke at jeg har så mye å formidle, men det er greitt for ettertiden at man har nedskrevet hva som var det store denne dagen, når man om 30år får spm "hva gjorde du 11.11.11?" :)

For det første er jeg tante til en kjekk kar som fyller 13år i dag! Hipp Hurra Jan Halvard!!
Nå får vi ikke deltatt på feiringen senere idag, men det er nok, ifølge Synne så absolutt en gyldig grunn for det fraværet! For på loftet ligger det nå ei tuppe som har gledet seg lenge til denne dagen. Utpå ettermiddagen bærer det til Åre med tog for alle mann. I tillegg en familie til, med en jente som er på samme alder som Synne. Så der venter bading og skøy for 2 jenter som nok er forventningsfulle idag :) Har begynt å pakke, og det er ikke til å tro.....kun 2 netter borte og en haug med bagasje;) Nå skal det sies at vi genererer litt ekstra bagasje med sondemat, bleier, medisiner, flasker og flaskemat for lillemann. Vi gleder oss alle til å komme oss litt bort, så blir det så godt å komme hjem igjen.....som ifølge Synne blir om 10 dager!!!!! Tipper jeg er fornøyd etter de to planlagte nettene!

Ellers har vi hatt nye uker i full fart, med trivelig besøk her hjemme og med nok ei innholdsrik Lena-helg for Synne sin del!

Håper alle dere ute får en uforglemmelig 11.11.11, så ønsker jeg alle sammen en riktig god helg! Husk farsdag på søndag:o)

Henger nesten ikke med....

Svusj.....så har det plutselig gått en måned igjen. Og siden denne bloggens oppstandelse, er det nok første gangen det har gått over en mnd siden siste oppdatering! Det vitner nok at familieforøkelsen har gitt oss et noe større aktivitetsnivå, og mindre "egentid" om man kan si det slik!

Og hva har vi gjort den siste mnd......hmmm......må nok sette igang de små grå litt!!


Hytta er toppers!

Husker iallfall at vi har hatt to kjempefine helger på hytta i stugudal. Ene helga var Synne hos Lena, mens den andre helga var hun med, og stoooorkoste seg til de grader. Ikke lenge etter vi ankom Skytterkollen, tittet hun på meg og sa svært overtalende "Vi skal være her i 4 netter ja?" mens hun selv nikket for å forsterke det hun sa :) Hun fikk da prøve skiene for første gang denne sesongen, samt en runde med rattkjelken. Alltid stas med den første snøen.


"Jeg vandrer med freidig mot...."



Snodig blanding....snø og meitemark :o)

Må ellers bare legge til en liten historie fra denne turen;
- Synne og pappan holder på ute rundt hytta med litt vedarbeid og lek. Med det samme jeg ser ut av vinduet mot der de holder til, hopper en STOR HVIT hare rett forbi føttende til Synne. Jon Håkon står med ryggen til henne, og jeg skjønner han ikke får med seg dette. Jeg går ut for å fortelle hva jeg har sett, og han står og smiler for seg selv. " Synne sier det sprang ei geit forbi" :)


Søskenkjærlighet :)

Vi har jo hatt en nesten bemerkelsesverdig varm og fin oktober, som har gitt mange fine utestunder selv om mørket kommer sigende tidligere og tidligere. Synne og pappsen har bl.a vært på lommelykttur til gapahuken. Spennende med lys i møket. Kino har de også vært på, og for ikke å nevne bassenget som er toppers de luxe!! Og forøvrig en fin aktivitet etter en hektisk uke for liten og stor. Barnehagens miljøaktivitet setter også spor, og det er stas å plukke søppel rundt hus og heim, "for det blir så godt for naturen" Liten miljøverner som bor i vårt hus :)


Lommelykt-tur til Gapahuken!

Dagene for oss to som er hjemme, fyker avgårde. Magnus har nå rukket å bli 4mnd gammel, og vokser og trives og blitt en ordentlig hjerteknuser. Når han ikke spiser eller sover, ligger han å smiler og gurgler sine beste "gurglehistorier", og vi andre blir lett revet med, og gurgler tilbake :) 2 tenner har det også ploppet opp i sjarmørens munn :) Snakk om å lande med begge føttene, etter en heller trøblete start på 2barnsmorlivet, jmf tidligere blogg. NÅ kan jeg le av meg selv, og tenker 3mnd tilbake i tid :)
Vi har hatt mange lange og fine trilleturer i det fine høstværet.....alene.....og med trivelig selskap. Rett som det er treffer vi andre bebis-mammaer, og utveksler "gø`er" og andre babyrelaterte nyhetsstoff.
Ellers fikk jeg selv en hærlig tur på hesteryggen sist mandag. Vår alles kjære Lena, som er Synnes avlaster, lånte villig ut hesten mens hun tok ansvaret for Magnus`n. Og du verden for en godt utnyttet halvannen time i nyyyydelig vær, uti skogen i vikvarvet med utsikt over halve Selbu. Dette frister veldig til gjentakelse må jeg si :o)


Say no more.....

Vårt eldste engelbarn har innsett at hun har blitt 4 år, dermed kan hun KLARE ALT SELV!! Dette med ulike resultater.....noen litt bedre enn andre vil jeg si! Men til hennes forsvar har hun blitt en flink liten dame, som kun mangler litt på samarbeidviljen enkelte ganger. Språket blir bedre og bedre og når det kommer til spisingen, ser vi også her at ting går framover. Hun er flinkere til å smake på ting, om det så er bare et musebitt. Hun er iallfall mer bevisst på dette med mat selv, og er veldig glad for å fortelle gode nyheter på matfronten når jeg kommer å hente henne i bhg. En ny "topp" er nådd denne uken, da hun fortærte en helt youghurt! Kryss i taket!! Vi har siden siste blogg vært i kontakt med spiseteamet. Ikke mye nytt kom fram. Vi fikk kreditt for den måten vi jobber på, og at vi bare må fortsette med å skynde oss laaaangsomt! Så her snakker vi t å l m o d!! Googler du tålmod, mistenker jeg det vil stå noe sånnt som; Tålmod er noe du ikke har, men noe du opparbeider deg når du må ha det. Når du tror du er gått tom, finner du alltid et reservelager en plass du ikke trodde du hadde! Skulle du mot formodning tømmes helt for tålmod, sørg for å befinne deg på en plass du er mutters alene- hvor ingen kan hverken se eller høre deg.....!!!!


"Klare sjøl æ mamma"....."NEI, vent....mamma kjæm å hjæ......BANG!!!! Dermed låg ketchupflaska i golvet å ketchupen ble så fint dandert rundt omkrig i kjøkkenet; Golv, vegg, ovn, stoler, bord....you name it.....!!
Joda......klare sjøl du Synne :=)

I tillegg har synne vært på en ordinær kontroll sist uke. Ting ser bra ut for hennes del medisinsk sett, men vi som foreldre føler litt på ulike bekymringer i takt med at synne blir eldre. Det ene er det at hun er så lita og sped som hun er. Hun har ennå ikke nådd meter`n, og står fortsatt på 13 kilo, noe som ikke er det helt store. Håpet er at Synne kan redusere litt på den ene medisinen, som er veksthemmende. Venter spent på tilbakemeldinger på dette. Må si det er en "skremmende" tanke at hun i underkant av 2 år er skolestarter......:/

Nå er vi straks ferdig med nok en helg, og det en helg som har vært sosial og trivelig. Igår debuterte Synne på barnehagebursdag, og senere på dagen feiret vi bursdag nr 2. Synne har storkosa seg sammen med små og store venner:) Og hun avsluttet gårsdagens siste bursdag med å "tusj-elere" vaskeromsgolvet der vi var!! Til mammas STORE skrekk, satt hun sååå avslappet på naborommet og med stoisk ro" Det e æ som har gort det" !!!!!!!!!!! Skal man le eller gråte?!? Hadde hun vært noen år eldre hadde hun værsegod fått ta oppgaven med å vaske det bort selv, men 4 år er vel en litt uskyldig alder enda. MEN at slik gjør man ikke har hun....om ikke lært......så iallfall fått høre noen ganger!! Og vi har fått bekreftet at gulvet er fritt for tusj igjen. Tenker med gru på at på naborommet var det tregolv og ikke golvbelegg........ :-)

Idag har vi hatt superkoselig besøk av Anita og Tonje. Stor stas for liten og stor, og håper det ikke går like lenge til neste gang:)

Ellers kan jeg nevne at jeg i disse dager går å venter på en spennende pakke i posten. Har endelig klart å gjøre bok av bloggen. Så siste 2 1/2 års blogging er festet i en perm, DET blir en verdifull bok må jeg si!

Nå gjør vi oss klar for ny uke her, og far i huset starter en ny epoke på "ny" arbeidsplass! Lykke til pappsen!

Feiringer i kø!

Ja, det er en hektisk tid vi er inne i. Sist helg feiret vi bestefar sin 80 årsdag. Det var med brask og bram for både liten og stor. Vær og lokaliteter kunne ikke vært bedre, da vi feiret på Patrusli Gård på Stugudal i nyyydelig høst-sol. Tror både jubilant og gjester var godt fornøyd med feiringen!


Bestefar og englebarna :)


Nå til helga skal Magnus døpes, og da tar vi nok en gang turen til Tydal. Han skal, som Synne også gjorde, døpes i Tydal kirke. Etterpå drar vi på idrettshuset for litt middag før vi tilslutt tar kaffen hos bestemor og bestefar. Håper og tror det vil bli en minnerik og fin dag for liten og stor:)

Ellers har dagene flydd de siste ukene. Plutselig er lillebror blitt 3 mnd gammel!!! Hjelpes min!! Synne har siden siste blogg vært på nok ei Lena-helg. Det har hun ikke vært siden lillebror kom til verden, men det var en meget fornøyd tuppe som pakket sekken klar for ei helg i Vikvarvet. Og der ventet Englida.....Synnes nye kompis på 4 ben. Lena har gått til anskaffelse av hest, og det ble meeeget godt mottatt for Synne sin del, og ridehjelmen er herved innkjøpt MED rosa trekk på innsiden:) Håper på mange fine turer for de sin del. Super trening for Synne som har svake muskler i magen!!!! Og det har heller ikke noe å si for mamman som selv har vært hestejente i sine yngre dager:)

Synne satte forøvrig rekord anng spising denne helga. 2 ganger hadde hun spist 1 hel brødskive med skorper og alt. DA begynner vi å snakke!! Dette motiverer oss til videre jobb for å nå målet om å bli kvitt knappen før eller senere!



Midt i blinken for både liten og stor :)



Her har vi ikke tid til å ta av hjelmen selv om det er matpause :)

Nå går vi straks inn i Oktober og generellt en kaldere tid. Mørkere har det også blitt. VI håper likevel vi får noen fine dager med utetid og lek og trivsel. Vi har trena litt på sykling i høst, noe som Synne begynner å få dreisen på! Blir stadig vekk imponert av hvor hun strider til verket med liv og lyst, selv om fysikken ikke alltid strekker til! Flinkeste tuppa vår <3




På sykkeltur til Baro :)

HURRA for verdens beste Synne :)

VELDIG stas med feiring og kappe i bhg!!

Da er en laaang dag over, og det minste bursdagsbarnet sover sin søteste søvn! Og det var en meeeget godt fornøyd tuppe som tok kvelden litt på overtid ikveld:) Men det er ikke hver dag man har bursdag!! Tenkt at Synne har fylt 4 år, vanvittig hvor tiden flyr!! Det har vært full fart i hele dag, med feiring i bhg og full bursdagfest her hjemme i ettermiddag! Det har vært en bursdagsfeiring en prinsesse verdig :) Nok en gang gratulerer med dagen lille venn, håper du er fornøyd med dagens happeninger!! For ikke å snakke om alle de superduper fine gavene, med alt fra klær, puslespill, datamaskin, lego, og mye annet av spill og leker!! Mange takk til dere alle, som har feiret prinsessa vår idag!! Og mamman synes selvfølgelig det er trivelig å dele sin bursdag med tuppelura, det er lett å glemme at jeg selv fyller år samme dag. Men så er det ikke mye å huske på lenger heller da.....iallfall ikke når det gjelder alderen :) Men takk for alle fine gaver jeg også har fått!!



Hørt like før kaffen ble servert: "Mamma, ska det der forestille Hello Kitty?"
He he....ikke heelt heldig med det estetiske nei............



....men det blåser vi i :)

Og imorgen blir det mere feiring. Det hørtes ikke ut som det var noe problem det heller for Synne-mor, så det blir toppers:)

Og når det gjelder siste blogg-utblåsning jeg hadde.....NÅ begynner jeg å overvinne kontrollen igjen, så dette blir bra:) Magnus har vært et par ganger til soneterapaut, og sover mer på dagtid. Han tørr vel heller ikke annet etter mammas utblåsning! Men det var tydeligvis det som skulle til :)

Digresjon med aggresjon.....hjertesukk fra en fersk tobarnsmor:)

Hvem sa at småbarnslivet er hektisk?!?

Jeg trodde vi var i småbarnslivets boble jeg, og der var vi....men bare med èn fot.....den andre "foten" ble født for 2 måneder siden, og er den fineste guttebabyen her på jord!! Og etter min mening, den med de største lungene:)Det heter så fint at babyer "bare spiser, sover og bæsjer" NEI de gjør ikke BARE det.....de gråter også!!!! ENKELTE mer enn ANDRE!!! Så var det sagt! :)

Men, altså har min tobarnstilværelse vart i 2mnd, og jeg føler meg litt....forvirra! Ikke har jeg fått med meg at dagene plutselig har fått mindre timer.....og ikke visste jeg at Et barn føles som et barn, men at to føles som .....MANGE!!! Jeg tar meg stadig vekk i å tenke, hvorfor fikk jeg ikke gjort mer her hjemme med bare Synne i flokken? Men nå har jeg lært meg noen "nye" leveregler, som forhåpentligvis er bare forbigående. Men du skjønner du er i den berømte småbarnsbobla når du:
- Vurderer å dusje med klærne på, for da får du vasket de samtidig. Du er forresten overlykkelig for faktisk å få dusjet!!!!!
- Når du står opp på morran og tar på det nærmeste du finner av klær.....og det blir tilfeldigvis det samme som du hadde på igår...og i overgårs....og i .......Vurderer den derre dusjen.....:)
- Når far kommer hjem fra jobb og du rekker såvidt å låse opp døra før han stopper bilen. Du puster lettet ut over ikke ha blitt avslørt over at du ikke har rukket å komme deg ut av døra ila dagen, men blir dessverre like fort avslørt når han spør hvor posten er..........:) Men middagen kan han se laangt etter, DET kom for fort på :)
- Når du klarer å svartbrenne både potet og gulerot (som lå i hver sin kjele!!) Men fiskekakene berget......iallfall på den ene siden! Smøret smakte forøvrig godt:)

Ahhh....jeg prøver stadig vekk å minne meg på at dette er bare for en periode!!

Idag har altså jeg og begge barna styra på her heime. Synne starta selvfølgelig dagen i rett tid, iom at hun hadde fri fra bhg. Men hun stakkar, har måttet tålt lillebrors store behov for å lufte lunger heeeele dagen, og til tross for noen "ikkeeee lillebrooor" og fingre i ørene, synes jeg det hun er tålmodig og flink. Jeg prøver å forklare henne på beste pedagogiske vis, når hun roper til han i irritasjon, at han kan ikke snakke, derfor må han få gråte når han vil "si oss noe" Mens i realiteten er jeg like fristet til å rope SLUTT Å SKRIIIIIK!!!!
Men altså har han holdt det gående, idag som mange andre dager, godt utover dagen. Og pga dårlig samvittighet for Synne, dristet jeg meg frampå med å foreslå baking da jeg fikk han til å sove etter en time med byssan lull m.m!!! For baking er toppers for Synne. Dette slo hun selvfølgelig til på, og jeg følte at det var en fin idè....og det var det......i nøyaktig 7 minutter.....for så lenge skulle han sove!! Og på de 7 minuttene rakk vi akkurat å rote det meste oppi bakebollen. Så DET var praktisk med gjærdeig da liksom:)

Mye er hektisk med dette livet. Èn ting er det du kan gjøre noe med (les: husarbeid etc) Jeg er fornøyd når jeg holder på med det, for da betyr det mest sannsynlig at lillebror sover. Og så effektiv vi blir jo mindre tid vi har til rådighet. Vi er merkelig sammensatt :) Noe verre synes jeg det er med ting jeg ikke kan gjør mye med, som når han gråter så sårt som han gjør. Har selvfølgelig prøvd det meste av råd, tips og taps. Ikke mye som ser ut til å virke foreløpig, men jeg tenker å gå grundigere til verks for å se om det er noe annet enn vondt i mangen å sånn typisk spebarnsplager. Men sånn som han holder det gående på dagtid, er det ikke råd å få tatt en tlf som kanskje varer mer enn 5 min. MEN i morgen kanskje......:) Finner det forresten meeeeeget merkelig at ikke min mamma, som fikk 4 BARN I LØPET AV 5,5 ÅR, ikke har fått kongens fortjenestemedalje og annet gull!! Skal ikke skrive hva jeg sa iløpet av min fødsel, men at både mamma og 4 barn og ikke bra var nevnt i samme setning, er helt sikkert!

Nå har det seg sånn at jeg delammer. Har ikke hatt nok mat, så han har fått litt tillegg nesten helt fra starten. MEN dere må ikke tru jeg slipper med delvis ammetåke fordi. Her om dagen skulle jeg og barna kjøre på stjørdalen. Stressa som jeg var, for vi hadde et klokkeslett vi skulle forholde seg til. Og KLOKKESLETT er dårlig forenelig med spedbarn!!!! Men vi kom oss iveg, og Synne klaget stadig vekk på at hun holdt på å falle i alle svingene. Og godt på veg over skogen begynte det å demre for meg......ehhh Synne....har jeg festet selene dine?? NEI det hadde ikke den forstyrra mora, men det gikk bra det også!! :)

Jeg blir sånn smått provosert av de som på død og liv skal glorifisere denne småbarnstiden. Hvem i hulesete synes det er koselig med gråååååt, bæsj, stress, dårlig nattesøvn, i det hele tatt følelsen av å MISTE KONTROLLEN!!!! I tillegg har jeg måttet svelget endel kameler. Jeg hadde tenkt å fullamme og jobber fortsatt med saken. Jeg hadde også planer om at hvis lillegull gråt, så skulle han få gjøre det uten at han til stadig skal opp i hendene. MEN hvem sitter med "hendene fulle" og gir flaske? Og når lillegull da, etter å ha vunnet over mamman både når det gjelder å få opp i hendene, og få flaske, og han ligger der god og mett i armene mine og titter meg dyypt inn i øynene og smiler det NYDELIGSTE smilet sitt.........DA skjønner jeg hva koselig betyr....DA er all gråt og stress glemt....for DA smelter mammahjerte helt og samme hvor trett og sliten man er, er alt glemt, og man kan ikke unngå å smile tilbake! I tillegg er det så godt å se hvor flink og stolt storesøster Synne har blitt! Synes det har gått over all forventning, superflink er hun, og Magnus er heldig med sitt valg av storesøster <3

For det er ingen menneskerett å få barn.....og i tillegg er det heller ingen selvfølge at de er friske. Men likevel tar jeg meg selv i å klage, selv om jeg har opplevd både det å miste to ganger og ikke minst det å føde et barn med en alvorlig diagnose! Slik er vi laget....heldigvis....for det går ikke an å sette ting opp imot hverandre. Livet vårt er her og nå, og da må man gjøre det beste ut av den. Noen dager litt slitsommere enn andre.....men med de siste 3-4 årene friskt i minne, så vet vi at dagen igår, er like fort glemt som alle andre dager man sliter seg igjennom. Og det skal så lite glede til for at en dag skal bli fin! :)

SÅNN.....da var hjernen luftet.....gjør godt å lette på trykket :)
Jeg har lovt meg selv å se tilbake på denne perioden og le av meg selv........men ikke enda, det er for tidlig!!! :)

Og som en liten avslutning....for de som lurer på det.....så går det veldig bra med Synne-mor i etterkant av operasjonen. Hun har begynt på bhg igjen, og stemmen begynner å normalisere seg. Hun er høyt og lavt....og vi ser spent framover om det er flere gevinster å hente i etterkant av inngrepet. Men den største er som sagt allerede høstet....det at hun puster ubesværet og har fått igjen nattesøvnen!! Tøffeste pia vårres <3

Vellykket operasjon!

Ja, så endelig er det da altså overstått!!! Inngrepet gikk veldig greitt, og det ble fjernet både ekte og falske mandler, så nå skulle det ligge til rette for å få pustet godt igjen for go`tuppa vår!


Tøffeste tuppa i lek få timer etter operasjonen!

Håpet er at dette inngrepet skal hjelpe henne på flere omeråder. Det viktigste er selvfølgelig det å få pustet bedre. Spesielt natta har vært svært ubehagelig siste mnd. Men også på dagtid har hun etterhvert fått problemer med pustinga. Håpet er også at det skal hjelpe for spisinga sin del, det må vi bare vente å se resultatet av. Det kommer nok litt an på hvor godt vi har klart å etablere spisinga på forhånd......spennende blir det iallfall å se! I tillegg håper vi selvfølgelig også at antallet infeksjoner skal avta! Nå må det sies at "gevinsten" allerede er høstet iom at vi allerede hører og ser klart forskjell på pustinga hennes. Det er en nytelse å høre/se henne etter hun har sovnet i senga si, der hun sover helt uanfektet :) Dette unner vi deg max lille venn <3


Stas med sykebesøk av lillebror:)

Når det gjelder formen til supertuppa, kan vi ikke si annet enn at den er upåklagelig mtp hva hun har vært igjennom. Tror jeg har hørt henne "klage" en gang på smerte, og det var ifbm svelging av mat bare noen timer etter operasjon! Selvfølgelig har hun vært litt pjusk de første par dagene, skulle bare mangle. Men det første hun gjorde da hun kom hjem fra sykehuset dagen etter inngrepet, var å strene rett opp på trampolina hvor hun hoppet og rullet hodekråke som om ingen ting hadde skjedd........hun slutter aldri å imponere den lille frøkena :) Det skal sies at hun har hatt noen urolige netter i etterkant, men det har (heldigvis) ikke vært pga smerte, men hun har bare våknet i tide og utide, med ønske om å leke og lignende. Det falt hvist ikke heeelt i smak hos pappan inatt da hun hadde store ønsker om å ha han med på leken i 03.00 tida.Har ingen annen forklaring på dette, enn at hun sikkert nok føler seg mer utkvilt på få timers søvn, enn hva hun tidligere har gjort på 12-13 timers søvn.
I tillegg har hun fått en lys og ukjent stemme, men dette vil nok gå seg til etterhvert.


Arti med nytt lekeapparat!

Så kort oppsummert er vi svært lettet over at inngrepet er overstått, og Synne-mor har nok en gang bevist at hun er en supertuppe av rang!!! Mamma og pappa er megastolt av deg <3

Denne bloggen har og skal handle primært om Synne og hennes helsesituasjon. Men nå har hun da blitt storesøster, så innimellom vil det nok bli noen ord om lillebror også. Foreløpig er det ikke mye annet å melde fra den fronten enn mat, gråt å bleieskift! That`s it liksom :) Men vi har inntrykk av at det er stas å være storesøster. Skikkelig flink er hun. Synes vi foreløpig ser uventet lite sjalusi. Selvfølgelig blir hun lei av lillebrors trang til å "lufte lungene" innimellom, men hvem blir ikke lei av det......:) Vil gjerne kose og sitte med han på fanget. Hun passer på å varsle når andre bærer på han at "hainn e vårres" <3 Hører mindre om å bli med på bleieskift etter at han rettet tissefanten mot henne og fyrte av.....man kan vel kalle det innertier - og det ansiktsuttrykket skulle vært "belønnet" med en ramme og veggplass :) En slik hverdagshistorie man gjemmer langt bak i minnet men som aldri blir glemt :)

Nærmere begrepet pappajente kommer man
knapt ikke. Hun holder fast i pappas bukse,
mens han klipper plena :)


Litj-sjarmøren vårres

ENDELIG klart for operasjon fjerning av mandler!!

Jippi......eller man skal vel ærlig talt ikke være glad for at sitt eget barn skal gjennnomgå en operasjon, men i dette tilfelle skal det bli en lettelse!! Nå skal endelig mandlene fjernes, og det er på høy tid. Stakkars store litj-tuppa vårres, som hun har slitt de siste mnd. Spesielt har det gått ut over nattesøven og kvaliteten på den. Hun har snorket som en kar med pustestopper og alt som værre er! Forferdelig å høre og se på hvordan hun har slitt om natten siste tiden. I tillegg har hun nesten ikke vært til å forstått når hun har pratet, så grøtete i målet pga hoven hals.

Så blir ikke hennes tilværelse etterhvert mye bedre vet ikke jeg. Håpet er at hun i tillegg til å få en bedre tilværelse pustemessig, forhåpentlig skal få bedre smaken på mat. Tør nesten ikke tenke den tanken, men tenk hvis.......TENK HVIS det faktisk skal skje at hun nå skal få lyst og smaken på mat, så vi etterhvert kan gå ned på sondemat osv.... DET hadde jammen vært å få en ny tilværelse.

Uansett unner jeg henne av hele mitt hjerte at hun skal få bedre nattesøvn og da en bedre hverdag med det som følger med det. Hun og pappsen har iallfall inntatt sykehuset, til Synnes stooore glede, og i følge Jon Håkon har hun nok en gang funnet seg godt til rette, både med ansatte og "innsatte" :) Godt å høre det. Må bare legge ut denne lenken fra dagens syssel på sykehusets førskole. Verdens fineste kattepus spør du meg:) http://www.facebook.com/photo.php?fbid=10150257555311016&set=a.393481846015.176858.607151015&type=1

Så her i huset styrer jeg og lillebror et par dager for oss selv. Idag har vi vært på en super trilletur sammen med Åshild og Marthe, noe vi håper å gjenta mange ganger i tiden framover. Her ikveld har vi hatt et trivelig besøk av Lena, Synnes supre avlaster. Eller rettere sagt tante Lena som Synne kaller henne. Det sier vel sitt:)

Operasjonen utsatt!!

Ja, som nevnt i gårsdagens blogg, kler det ikke oss helt at ting går vår vei! Så i skrivende stund er Jon Håkon og Synne på tur heim igjen fra sykehuset med uforettet sak!! Etter blodprøver igår viste det seg at Synne hadde høy crp i kroppen, som indikerer infeksjon. Det igjen gjør at de ikke tørr legge henne i narkose. Nå ser det vel ut som det er urinveisinfeksjon som hadde vært ufarlig for narkosen, men siden de ikke er helt sikker på at det ikke er luftveiene, blir det utsettelse.....nært sagt selvfølgelig!!!! Iflg Jon Håkon hadde de lovt å ta henne tilbake ila de første 14 dagerne. Det gjenstår å se om de holder hva de lover.......

Stolt storesøster med nye utfordringer!!

Ja, så er ventetida over, og Synne har endelig blitt storesøster til verdens fineste lillebror :) Nå har det gått 3 uker siden lillebror så dagens lys, den 30 Juni, men dagene flyr med to små, så først nå fant jeg en mulighet for å blogge om denne store begivenheten!!
Etter mye om å men, ble navnet Magnus, etter å ha hatt både Ole Johan, Jonas (iflg Synne) og Syver som navn! Men vi fant det riktige til slutt:) Han ble født 2 1/2 uke før termin, 3450g og 49 lang! Akkurat passe stor - ifølge den fødende mor :)

Tiden etter fødselen har som nevnt flydd av sted. Ting har ikke gått så greitt som jeg håpet på, så vi har knotet litt med matinga jeg og Magnus. Det viser seg at jeg ikke har nok mat til han, så han har ikke lagt på seg tilstrekkelig som vi har ønsket. Så det er bare å bite i det sure eple og fylle etter med tillegg. Så lenge han er mett og legger på seg er det i og for seg uvesentlig hva han får, men ønsket og håpet var å kunne amme, men foreløpig er det dårlig melkeproduksjon. Så her går dagene med til pumping, pupping, veiing......og ellers drikkes det ammete og "sniffes" nesespray i håp om å få opp produksjonen. I tillegg har Magnus slitt med "bæsjeapparatet" og har hatt svært lite avføring siden vi kom hjem. Nå har vi fått super hjelp av Elin Merete som er soneterapaut. Hun har massert lillegutt og ting er på gang. Det er liksom for enkelt for oss at ting skal gå av seg selv, det MÅ helst være noe.......:) Jeg kom over noen fornuftige ord i min fortvilelse på leting etter gode ammeråd, og det er at Mamming er vigtigere enn amming! Og så enkelt kan det vel sies:) Det er bare om å huske det når det "koker" som værst!

I skrivende stund er jeg og Magnus hjemme alene! Vi tok idag farvel til Synne og pappan som dro på en ny sykehustur. I morgen skal Synne gjennom en ny operasjon. Da skal mandlene fjernes! Det skal bli meget spennende å se resultatet på sikt, både med tanke på alle infeksjoner hun har hatt og ikke minst om det vil gjøre utslag for spisetreninga sin del!! Håper virkelig for Synne sin del at det vil slå positivt ut på alle måter, siden det er min egen "skyld" at hun skal igjennom denne operasjonen. Har selv satt igang denne prosessen, men ble betrygget da jeg tidligere idag snakket med Jon Håkon. Da hadde de vært på samtale med øre/nese/hals-legen, og han mente hun ville få en mye bedre tilværelse etter denne operasjonen, for det var visstnok trangt om plassen nedi halsen hennes!! Litt spesielt er det å være her hjemme mens hun er på sykehuset, men pappan er nok den beste "supporteren" akkurat nå!! Hun var iallfall klar for sykehusoppholdet. Hun har telt ned i flere dager, og slo opp døra på soverommet imårrest og uttrykte henrykt; SYKEHUSET IDAAAAG!!! Kunne liksom ikke kommet seg fortnok avgårde......:) Godt å se det iallfall! En liten lenke som viser at hun har det helt greitt der hun er; http://www.facebook.com/photo.php?fbid=10150241129571016&set=a.393481846015.176858.607151015&type=1&theater

Med ammetåka godt plantet innabords, er nok ikke jeg rette person til å oppsummere siste ukenes happeninger. Husker ikke annet enn igangsatt fødsel, puppestyr og bleieskift, men husker såvidt Jon Håkon nevnte at han og Synne hadde vært på sirkus her en kveld.....:) Håper ting går seg litt til etterhvert slik at vi kommer oss ut og kan nyte siste rest av sommer og sol!

Men altså aller først krysser vi alt vi har for at morgendagens operasjon går bra!! Masse masse lykke til store lille prinsessen min! Du er verdens tøffeste!!! <3

Bilder kommer etterhvert!

Venter fortsatt på svarene

Lilleputthammer var toppers. Synne storkoste seg i parken.

Det har gått alt for lang tid siden siste blogg, men det har jo en viss sammenheng med at ting igjen går vår veg. For nå er vannkoppe-alarmen avblåst, selv om vi fortsatt ikke har fått noe godt svar på om det var vannkopper eller ikke. Men de røde prikkene er borte, og vi er atter tilbake til den normale hverdagen.

Men vannkoppe-svar er ikke det eneste vi venter på når det gjelder St. Olavs for tiden. Synne er fortsatt tett, og det er tatt en avgjørelse på at vi skal fjerne mandlene. Det tror jeg vil lette hverdagen hennes mye. Har selv tatt mandlene, og vet hvor mye ulumskheter disse kan forårsake. For tiden er matlysten langt i fra på topp, og hun sover heller ikke godt om nettene. Det jobbes hele tiden med å få nok luft. Så håpet er at kirurgene på St. Olavs så raskt som mulig finner plass til henne på timeplanen.

Tross alt rotet i vår, går Synne for full maskin for tiden. I barnehagen skryter de av henne i forhold til framskrittene hun har gjort, og på hjemmebane skjer det noe hele tiden. Både språkmessig og fysisk er hun i rivende utvikling, og det merker nok alle sammen. Både liten og stor sovner godt om kveldene.

Et sentralt tema i huset nå om dagen, er familieforøkelsen som rykker stadig nærmere. Vi har nå omtrent en måned igjen før lillebror skal se dagens lys. Synne er veldig opptatt av det som skal skje, men verner samtidig om sine egne ting straks det blir snakk om at det kan lillebror få låne eller bruke. Blant de voksne er det navnedebatten som gjelder. Svaret kommer snart.......

Eller så har familien Slungård gjennomført det som nok blir årets ferietur. Selv med noen småsjabre turdeltakere, satte vi kursen for Hafjell og Lilleputthammer. I to dager løp Synne fra aktivitet til aktivitet, og det var ingen tvil om at dette ble fullklaff. Hun storkoste seg, og været var helt nydelig. Langt unna det vi ser på tv-skjermen fra Gudbrandsdalen i disse dager. På tur hjem besøkte vi gammeltante Randi på Tolga, og der rakk hun å sjarmere østerdalingene i senk.

Stas med karusell, i hvert fall for den som er liten.

En annen ting som har opptatt Synne litt i det siste er o-løp. Hver onsdag deltar Synne og pappsen på orientering, og i kveld var det Brennmyra som var stedet. Sammen med Marius og Ingeborg la vi ut på leting etter poster, og det er stor stas å være ute. Nå skal det sies at tålmodigheten blir satt på prøve når vi skal delta i o-løp med to nysgjerrige og oppfinnsomme damer. Men for oss er det nok at Synne koser seg ute i naturen. Tiden er ikke det viktigste, selv om vi innerst inne mener at det viktigste er å vinne :-)

I morgen er det sommeravslutning i barnehagen, og vi setter kursen mot Nøstermoen og Vikvarvet. Her blir det grilling og aktiviteter for store og små. Vi gleder oss allerede, både til i morgen og alt det spennende som skal skje i Uglemsmoen 25 i sommer.

Vannkopper eller ikke....?

Da har Synne startet antibiotika kur nr 8 dette året! Men denne gangen er det en noe mer spesiell kur hun tar. Lørdag morgen våknet vi til rødt utslett på bryst/hals til tuppa, og fant fort ut at dette ville vi overlate til fagfolk å ta ei avgjørelse på hva var. Formen hennes sånn ellers var helt fin, bortsett fra litt hoste, så vi lurte på hva dette utslette kom av. Det første jeg tenker når jeg ser røde prikker er vannkopper, for det har vi fra dag en fått beskjed om at det bør/skal hun ikke ha pga nedsatt immunforsvar. Nå er hun riktignok vaksinert, men kan likevel få en mild form.
Synne og Jon Håkon tok turen på legevakta, og de ville heller ikke der ta noe ansvar for hva disse prikkene var, så da ble de sendt på St Olavs og isolat!! Der ble de i 2 døgn, og kom heim igjen på mandagen, fortsatt like uvitende til hva det er. Nå er prikkene snart helt borte, det kom heller ikke mange flere ila helgen. Bare noen til på magen. Det tar ganske lang tid før man får svar på om det er vannkoppesmitte, men siden hun ikke har gjort seg mye av dette utslettet, må jeg ærlig innrømme at jeg nå håper det faktisk er vannkopper, så er vi ferdig med dette!!!! Blir spennende å høre iallfall! Hun ble satt på medisin med en gang, noe hun fortsatt står på, og det er det jeg vil betegne som hestkur! 5 ganger i døgnet skal hun ha av den, og det merkes godt på en liten mage, stakkar lita.

I skrivende stund er tuppeluren på Lena-helg! Hun dro idag, strålende fornøyd med å få dra til Lena & co! Så da får vi se hva helgen bringer. For min del blir det meste avslapping siden magen begynner å ta form og plass. Skal på jobb en tur imorgen.

Igår var vi "å hilste" på lillebror igjen. Han ser ut til å ha det utmerket godt i sin lille hule, iallfall er det en aktiv krabat:) Formen er fortsatt upåklagelig, nå er det tross alt "bare" 2 mnd igjen, så da må man regne med at man kjenner det litt på kroppen. Har sånn smått begynt å plukke fram utstyr fra kvisten, greitt å få vasket opp og få ting i orden. "Ny" vogn er også innkjøpt, så snart er vi redan lillebror, til å hilse på. Vi gleder oss :)

17 Mai er også unnagjort. Vi ble med å gikk i toget sammen med barnehagen til Synne. Fint vær fram til toget startet, DA begynte det å regne!! På ettermiddagen tok vi turen på Stjørdal, hvor pappsen bl.a gjorde unna litt avis-arbeid! Tuppeluren ville ikke legge seg før hun fikk være med å ta ned flagget som hun tidligere på dagen var med å heise opp!


Nå ser vi fram til varmere dager....forhåpentligvis, og om ikke lenge står det Juni på kalenderen! Snart snur sola.....5 mnd siden jul.....nærmer oss 17 Juli med stormskritt.....WHÆÆÆÆÆÆ hvor blir tiden av!!!! :)

Nå er våren her:)

Endelig, endelig!!
Selv om snøbygene fortsatt herjer innimellom her i Selbu, har vi smakt på flere flotte vårdager med temperaturer som stadig vekk kryper høyere på graderstokken. Solhungrige kropper tar gladelig imot flere slike dager, og det er godt å kunne legge bort vinterklær m.m

Nå har det ikke vært innlegg her siden før påske. Og den ble som vanlig feiret på hytta i Stugudalen. Flotte dager med alt som hører med av påskerelaterte happeninger. Skiturer, grilling, solbrente trønderansikt,sjokoladespising, kortspill etc. Det eneste som ikke hørte hjemme i vårt påskeeventyr, var den lille, ekle gulbrune skapningen som det plutselig krydde av rundt omkring oss. Mulig et lemenår gjør bra for andre bestander, men at den er effektiv for å holde meg unna skog og fjell mens de herjer på er iallfall garantert!! Synne storkosa seg på hytta sammen med tanter, onkler og søskenbarn, og ville ikke hjem igjen. Blir nok ikke vanskelig å få med henne dit igjen :)

Uka etter påska ble en hektisk uke. Først tok vi turen med tuppa til St Olavs og avdeling øre-nese-hals. Kort fortalt ga det besøke seg utslag i at hun (forhåpentligvis) i nærmeste framtid skal operere bort mandlene ++ Hun gjennomførte i påska antibiotikakur nr 7 dette året!!!!......og slik kan vi ikke fortsette. Det ene er at hun blir dårlig form og nedsatt matlyst m.m ved hver infeksjon, men ikke minst er det slettes ikke bra med alle disse rundene for nyra sin del. Så vi maste på legen vår på St Olavs om henvisning videre til øre-nese-hals og den prosessen gikk veldig fort. Nå gjenstår det å se om hvor lang tid det tar til operasjonen vil skje. Greitt med alt som er unnagjort, selv om det ikke er noe inngrep jeg ser fram til!! Men det ene argumentet vårt er at hun nå likevel er sikret ernæring iom at hun har knappen. Spennende tider mao!! Håper VIRKELIG dette vil hjelpe henne til å unngå flere infeksjoner, samtidig som at vi har et håp om at det vil hjelpe henne til å få bedre matlyst!!

Samme uka dro vi til Oslo og 2årskontroll for nyretranspl. Foreløpig har vi fått bare fine tilbakemld på de prøvene som ble tatt, så pappas nyre ser ut til å være prima vare :) Selv om Synne ble stukket i armhuler og hender etter alle kunstens regler, på jakt etter blod, var det nesten på gråten hun utbrøt da vi landet på Værnes; "Æ vil på syyykehuuuseeet" :) DET er iallfall godt å høre for oss voksne. Hun er tydelig trygg på sykehus og fagfolk, og jeg mistenker henne å sole seg litt i glansen av all den oppmerksomheten disse sykehusturene gir :) Håper uansett dette varer i maange år til enda, for sykehus, sykepleiere, leger og jakt på blod er noe vi må forholde oss til i uoverskuelig framtid!

Selv vokser jeg og trives for tida. Runder i disse dager uke 30 i svangerskapet og er så heldig å få være frisk og i fin form. Nå begynner magen å være i vegen, og jeg kjenner det i ryggen innimellom at jeg begynner å bli framtung, men det skulle bare mangle! Mye er ulikt fra forrige svangerskap og vi har snakket om hvor "rart" det blir å få en tilsynelatende frisk baby. Alt fra amming og våkennetter til en baby-kropp uten ledninger blir rart....i positiv forstand :) Vi prøver stadig vekk å forberede Synne på sommerens forøkelse, noe usikkert om hvor mye som "går inn" ! Men lillebror blir oftere og oftere nevnt hører vi, så tydeligvis fanger hun opp noe. Men ikke heelt enig i at lillebror skal dele stellebort etc.....så tiden vil vise hvor forberedt hun faktisk er :) Vi tenker det skal gå veldig bra, og at vi må ta ting litt etter hvert. Forhåpentligvis skal jeg ruge mange uker til før vi får møte nurket :)

Nå går vi en finfin helg i møte, og vi har ulike aktiviteter på tapetet. Ligger an til å bli en flott helg. Synne og pappa startet helga i ettermiddag med en tur i bassenget, ingen dårlig start det heller!
God helg til alle der ute:)

I dag feirer vi 2-årsdag

Første møte mellom pappa og Synne etter transplantasjonen for 2 år siden. For mange har dagen i dag betydd påskefri og etterlengtede fridager. Men for oss betyr 15. april mye mer enn det. For nøyaktig 2 år siden lå Synne og pappa Jon Håkon på operasjonsbordet på Riksen. Synne skulle få ny nyre av pappa, og det skulle gi gullet vårt en ny start på livet. Og det har det så absolutt gitt. Selv om utfordringene fortsatt står i kø, er det ingen tvil om at den nye nyren var det Synne trengte for å få den utviklingen hun trenger. Nå ligger gullet og sover trygt i senga si, ganske så uvitende om hvilken dag det er. Hun vet selvsagt at hun har fått ny nyre av pappa, men skjønner nok ikke omfanget av hva det betyr. Men det får hun nok mer kunnskap om etter hvert som hun blir eldre. Les bloggen vi skrev i 15. april 2009. Vi har markert dagen med familiekos og en bedre middag. Nå er det tv-titting og avslapning på hver vår sofa. Det er fredag, og de kveldene er litt hellige. Samtidig er det påskeferie for damene i huset. Jon Håkon skal jobbe noe dager i litj-uka, men ikke mer enn at vi er kommet i påskemodus. Denne helga skal vi stort sett være rolig, selv om det kanskje blir noen småturer hit og dit. Senere blir det Stugudalen på oss alle. Les bloggen vi skrev 15. april 2010. Nå har vi ikke vært uten problemer den siste tiden heller. Synne har gang på gang fått påvist crp gjennom blodprøver. Men flere og flere indikasjoner har tydet på at det ikke nødvendigvis har hatt sammenheng med urinveiene. Så sist onsdag tok vi med oss Synne på St. Olav, og der kunne lege Gunnhild få bekreftet at det er snakk om virus i halsen. Synne har slitt med store mandler i lengre tid, og er nok her arvelig belastet etter sin far. Vi skal like etter påske til utredning hos øre-nese-hals-spesialist, og det ser vi fram til. Vi har også fått innkalling til 2-årskontroll på Riksen. Selv om det å dra på sykehustur ikke er noe å trakte etter, er det ingen tvil om at det samtidig er spennende å få treffe kjente fjes på Rikshospitalet. Men både formen til Synne og Berit er god for tiden, tross alle ulumskheter. Det merkes i huset, da aktivitetsnivået er stort. Synne viser stadig framgang, både fysisk, språkmessig og på andre felt. Men akkurat nå er det nesten kun en ting som står i hodet på gullet vårt. - Pappa, når ska vi res på hytta? Kan vi få det bedre?

Det finnes ikke dårlig vær......

En kort blogg-oppdatering fra uglemsmoen 25. Vi har vel ikke gjort de helt store krumspringene siden siste oppdatering, men dagene og ukene går likevel fort.

Vi har gjort unna endel bursdagsfeiringer på kort tid, deriblant pappsen i huset som ble tjueseksten år sist lørdag. Høydepunktet den helga ble nok likevel vår lille olympier som debuterte med nummer på brystet i skiløypa på søndagen. Og det i stråålende vær på Selbuskogen! Da ble årets barne-olympiade gjennomført. Jeg må innrømme at jeg ikke var veeldig gira i forkant på å gå i kø på ski etc.....men disse negative tankene ble heldigvis gjort til skamme. For det var en kjempedag for liten og stor, og dette frister til gjentakelse, gjerne med vær-garanti :) Selvfølgelig hjalp det på med godt vær, og trivelig selskap av både slekt og venner:)


Hjelper gladelig til med å lage bursdagskake til pappsen.
Upåklagelig stil.


Klar for start.

Matpause!


Sporty søskenbarngjeng!

Sliten skihelt fornøyd med dagen!

Vi har faktisk idag hatt nok et par fine timer på Selbuskogen. Synne var hjemme fra bhg og koste seg sammen med mammsen. Og etter en tur på hårklipp, dro vi heim og bakte horn med pølser. Så pakket vi sekken med nybakt, litt drikke, sitteunderlag og akebrett så dro vi på skogen, akkurat i sånn passe tid at vi møtte pappsen der som kom direkte fra jobb. Der spente vi på oss skia, og tuslet iveg i passe Synne-tempo. Hun viste vei, og vi fulgte etter. Synne fikk "trene" på nedoverbakker til stor begeistring. Hun satte til og selv om det blir mye knall og fall, viser hun store framskritt på balanse og teknikk. Det er vel nettopp slike "treningsrunder" som må til for å mestre denne aktiviteten. Vi fikk etterhvert tid til en liten rast. Synne satt ikke lenge nedpå før hun måtte utfordre bakkene med akebrettet. Hun er ikke akkurat redd for å sette til :)

Nærmest selvfølgelig står hun for tiden på nok en antibiotikakur. Den fjerde siden jul!!! Dette vil ingen ende ta, men nå er det ikke urinveiene, men halsen som "roper om hjelp". Jeg har mine mistanker om at mandlene er litt forstørret, og gir noen av de infeksjonene hun har hatt den siste tiden, men som vi igjen setter på kontoen for urinveisinfeksjon. Dette er noe vi skal følge opp med legene, for hvis de er til konstant trøbbel, vil jeg heller få de fjerna. Tenker spesielt på at det kan gi henne unødvendig spisevegring, nå som det er veldig viktig!! Må høre hva spesialistene tenker om dette!

Ja, ja.....kan skje den beste dette her! Blir litt ekstra sliten når man får antibiotika i kroppen!

Nå har vi også fått innkallelse til 2 års kntr for transplantasjonen på Rikshospitalet. Ja, for neste fredag er det altså 2 år siden tranplantasjonen.......2ÅR!!!!!!!

Men før det skal vi først en tredje runde på UL for å konstantere at lillebror vokser og har det bra, før vi skal feire påske på hytta i Stugudalen. Det er et av årets høydepunkt, så det gleder vi oss stort til alle sammen. Synne spør om "ska vi dra på påske no" muligens litt uvitende om hva hun egentlig snakker om :) Men herlig hva de små ørene snapper opp innimellom. Oftere og oftere kommer " hva sa du nå mamma/pappa" når vi snakker oss imellom og tror hun ikke hører på. Man må virkelig passe seg for hva man sier :)

Skulle vi ikke ha noe mer på hjertet på en god stund, så ønsker jeg på vegne av hele fam`en en riktig god påske til dere alle!

"Små føtter setter dype spor"

Denne bloggen ble i sin tid opprettet for å kunne holde dere (og oss selv) oppdatert på Synne sin situasjon innimellom slagene. Den har vært et "terapautisk" hjelpemiddel til å få satt ord på tanker og følelser i både opp- og nedturer vi har møtt på vegen. Samtidig som det har blitt en kjærkommen dagbok jeg støtt og stadig leser meg tilbake på. Ikke sjangs om jeg har klart å holde rede på alt de som har skjedd de siste 2 årene uten denne bloggen. Og som jeg snart skal få omformet til bok. Takk til de som hadde godt tips om nettsider for dette, det var til stor hjelp!!

Men av og til hender det man også kan få behov for å sette ord på andre ting som skjer rundt oss, uten at det direkte har en sammenheng med Synnes situasjon.

Vi var forrige onsdag på ordinær kontroll med Synne, og valgte samtidig å få byttet ut knappen hun hadde på blæra, med kateter igjen, slik hun hadde tidligere. Vi har prøvd knapp på blæra i 4mnd, uten at vi har vært fornøyd med løsninga. Synne har innimellom hatt noe ubehag med dette, i tillegg til at hun har vært plaget med endel urinveisinfeksjoner, noe hun da skal unngå med et slikt system. Så nå har vi altså valgt å bytte til kateter igjen, og vi opplevde å få ei meeget fornøyd lita frøken, som tydligvis likte de nye forandringene. Hun stråler for tiden, og det gjør så godt for mamma å pappa å se henne utfolde seg uten noe form for ubehag. Nå er det full fart både på ski og i akebakken. Spesielt de siste par ukene har hun vært usedvanlig opplagt og ved godt humør, som igjen gir henne en bratt utviklingskurve. Dette så vi bl.a da vi feiret tante Margit`s 4o årsdag forrige helg. Det var full fart og dansing i fin stil, og hun storkoste seg tydeligvis på "fest" som hun selv kalte det. Det samme såg vi da vi leverte henne på en ny Lena-helg på torsdagen. Hun vinket hade til oss, og da har det vært gråt på alle disse avskjedene så lenge tilbake som vi kan huske. Ubeskrivelig for mamma og pappahjerte å få oppleve denne utviklinga supertuppa vår nå har!!!

Men i sterk sterk kontrast til dette, mottok vi forrige fredag en forferdelig trist beskjed om at verdens tapreste Andreas var gått bort! Synne og Andreas ble kjent gjennom sin felles skjebne, at de var født med litt flere utfordringer enn barn flest. Det ble mange felles sykehusturer på oss. Selv om sykdomsbildet deres var ulike, møtte vi som foreldre mye forståelse i hverandre situasjon. Det å ha et alvorlig sykt barn kan ingen andre enn oss selv sette seg inn i. Andreas fikk i sitt korte liv, ubarmhjertelig mange prøvelser, men var sola selv. Det var ALLTID et smil på lur, og han var en gutt det var umulig å ikke bli glad i - og glad av å være sammen med!
Det var ubeskrivelig vondt å ta et siste farvel med Andreas, som kun ble 2 år gammel. Det gjør vondt langt inni sjela å se foreldre og søster ta farvel med en høyt elsket bror og sønn!! Det kan umulig finnes en mening med dette, selv om noen påstår det finnes en mening med alt. Og det at det snødde under begravelsen var helt naturlig tenker jeg, også himmelen gråt for Andreas! På tur ut kirken og ned til gravplassen, hørte og så vi tydlig en traktor som kjøre rett på utsiden av kirkegårdsmurene. Først ble jeg utrolig irritert og følte det var total mangel på respekt å ikke stanse traktoren i hensyn til gravfølget. Men samtidig så jeg at dette måtte også være et siste farvel til Andreas, som hadde traktorer som sin store interesse. Og at en helt identisk traktor fulgte med oppå kista - bare bekreftet min betraktning av det hele.

Jeg håper du har det godt hvor du er nå Andreas, fri fra smerter å prøvelser! Sov godt lille venn.

"Små føtter setter dype spor"

Som forelder til et sykt barn er det umulig å ikke bli påvirket av en slik hendelse. Tankene har vært MANGE den siste uka. Jeg har reagert med sinne og frustrasjon, og samtidig en utrolig takknemlighet for Synne sin del. Ingen vet hva morgendagen bringer, og jeg håper, noe jeg tror jeg har påminnet om mange ganger her på bloggen, at alle der ute blir mer bevisste på å ta vare på øyeblikkene og ikke minst sette pris på hva man faktisk har. Det er så utrolig mye som blir bagateller i det hele og store!

Spennende tid i møte!

Vi har mye å feire for tiden:)


En stk kastrert hannkatt og sterilisert hukatt, som søker trøst hos hverandre:)


Karneval er topp!


Baking er topp!





Tester skiformen!


Oops, her har det vært dvale en måneds tid kan det se ut til! Utrolig hvor fort tiden går, og ikke kommer jeg på hva som har skjedd den siste mnd heller. Men noe har vi da vel holdt på med.

ÈN ting har jeg iallfall klart fra siste mnd, og kan heller ikke lengre skjules for omverden. En spire er født, og har nå for alvor begynt å ta seg til rette:) Idag har jeg kommet halvveis på vegen til at Synne-mor skal bli storesøster!! Vi prøver etter beste evne å ta henne med på denne prosessen med bøker, baby-besøk og mye prat, men hvor mye hun forstår og interesserer seg av dette er vel heller uklart. Det som er helt sikkert, er at det blir en ny og spennende tid for oss alle.
Terminen for lillebror er altså satt til 17 juli, og mere midt på sommeren er vel vanskelig å komme.

Etter det som skjedde med Synne + at jeg mistet både før og etter henne, gjør sitt til at jeg ikke helt greier å slippe "jubelen løs" enda. Vi har vært på 2 ultralyder, og det er så absolutt ingenting som tilsier at det er noe galt, men likevel........!! Det er slettes ingen dårlig følelse jeg går med, men det er nok heller mer en forsvarsmekanisme kroppen har lagt seg til etter å ha opplevd mye motgang!! Vi gleder oss selvfølgelig, men det er ikke følselser vi føler for å rope høyt ut, men heller holde for oss selv. "Tenk-hvis-om-at...." slipper nok ikke taket før pjokken er ute, og DET ser vi fram til :) Kjenner det er "liv-rai, rai" så da har jeg fått enda en bekreftelse på at ting er som de skal være:)

Men hva har vi ellers gjort den siste mnd? Synne har heller ikke i februar sluppet unna sykdom og svineri. Har nettopp gjort unna nok en antibiotikakur for urinveisinfeksjon, en ustanselig prosess kan det se ut til :( I tillegg har hun hatt litt magetrøbbel og oppkast, men vi tror nok det kan være en reaksjon på antibiotikan. Så etter flere dager hjemme, prøver hun seg i bhg igjen idag. Ellers er det fortsatt full fart for den lille prinsessa vår, og februar har så absolutt vært en positiv mnd for hennes del. Hun har blitt tøffere på flere omeråder, og begynner å vise flere sider av selv :)

Ellers har VM oppatt oss litt, som mange andre. Jon Håkon har også benyttet anledningen til å oppleve hele arrangementet live. Sist helg var det altså duket for guttetur i Nordmarka med overnatting i lånt lavvo. Hørtes ut som det var ubetinget suksess, og det ser jeg ikke bort ifra. Selv foretrakk jeg overnatting hos min gode Catrine på levanger med bl.a fakkeltog gjennom Levanger sentrum på fredagskvelden. Tenkte på "gutta på skauen" da jeg nydusja satte meg framfor tv`n med en god frokost for å se VM fra "tåkekollen" på lørdags formiddag:) Når jeg først nevner VM, så har vi i fam Elverum i år, som mange år tidligere, en VM-tipping på gang. Og der er ikke hva som helst av tipping. Min bror har tatt seg bryet med å kjøre igang tipping både fra vm i alpint, ski og skiskyting. Så det er et framtredende tema når familien Elverum møtes for tiden. Legger en link til denne for den mest sportsinteresserte. http://home.broadpark.no/~kelverum/vm2011/resultat.html

Tirsdagen fylte tante Margit, altså min søster 40 år. HURRA for dei:) Neste helg skal vi feire henne med brask og bram. Det blir trivelig. Samme dag, fikk et vennepar en liten keiser. Mange gratulasjoner til Ine, Randi og Frode med lille Andreas! Det blir nok en god kompis med lillebror her i huset med årene tenker jeg :)

Etter et år med litt forskjellig rusk i maskineriet, har jeg endelig kommet meg i arbeid igjen. Jobber nå to dager i uka, og synes det fungerer bra. Håper å få holde på disse to dagene laangt ut i svangerskapet, det gjør så godt for både kropp og hode det å få gjøre noe konstruktivt igjen. Så vi satser på at jeg holder meg frisk og rask, vi går jo itillegg en lys og fin tid i møte, så det her har jeg trua på :)

Shit.....kom plutselig på at jeg har en brøddeig liggende på kjøkkenbenken......sannsynligvis på MYE av kjøkkenbenken :) Må vel redde den før den kryper ned på gulvet, så eventuelle bilder får komme senere!

Ha en fin dag!

2 år med blogg!

Ja, i 2 år har vi altså delt våre tanker på godt og vondt med dere. Og pussig nok er vi samtidig svært nære å runde 100 000 treff på sida vår, godt gjort akkurat det!! For oss har bloggen vært god å ha i alle disse opp og nedturene. Det å kunne tømme hodet for tanker samtidig som man får sette ord på følelsene, har for oss vært terapi. Og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har lest gamle blogger, kanskje spesielt fra tiden rundt transplantasjonen. Like tøff lesning hver gang!! Og like uforståelig at det går an å fungere i en slik situajson. Må innrømme at det er spesielt å se programmet "Livet på vent" som går på tv2 onsdager, hvor vi får ta del i andre menneskers kamp ifbm transplantasjon. Det som er litt skremmende, men som vi bruker svært lite tid å tenke på, er at Synne mest sannsynlig skal igjennom en transplanstasjon til ila livet. Uff nei, den tanken legger vi like fort bort igjen!!!!

For to år siden gikk vi spente rundt å ventet på dato for transplantasjon. Og situasjonen vår var en helt annen enn hva den er idag. Fikk lyst til å legge ut en link til en blogg som viser alt hun fikk av mat og medisiner på den tiden. http://synnetuppa.blogspot.com/2009/02/hverdagen-i-uglemsmoen-25.html Idag har vi kun ferdige poser med sondemat og 2 medisiner + jern! I tillegg prøver vi å gjøre Synne mer deltakende i ulike dagsrutiner. Som f.eks tømming av kateter som hun nå i stor grad klarer selv. Hun er jo også da i en alder hvor mestring er viktig, så er hun i tillegg veldig interessert i å prøve. Sprøyter med medisiner har hun for lengst satt selv, men vi må hjelpe henne slik at det ikke blir søl. Men for henne er alt av ledninger, medisiner og mye annet helt naturlig......heldigvis!!!! Nå har hun også fått med seg at medisinene skal hun ha "kåkka ni`e" :) Når det gjelder spisetrening, går det enda veldig opp og ned, så her må vi fortsatt bare ta ting som de kommer! MEN at vi har ei jente på full fart inn i livet, er det ingen tvil om! Hun skravler og styrer på om dagene, og utviklingen skjer i raskt tempo i de periodene hun får være frisk. Måtte det vare leeeeeenge!!!!! Det unner vi verdens beste Synne-mor!!

Vi får endel tilbakemeldinger på at det er lengre mellom oppdateringene nå. Og slik vil det nok bli framover. Det er som regel et godt tegn dessto lengre det går mellom innleggene. Men ikke minst for vår egen del, så er det greitt med noen ord innimellom, som vi har som "dokumentasjon" til senere. Jeg har tenkt mange ganger på at jeg veldig gjerne kunne tenkt meg bloggen i bokform. Rart ingen tilbyr seg slike tjenester nå i disse blogg-tider. Et tips til alle dere datakyndige, jeg bestiller iallfall en bok!! :)

Idag har vi vært på Tydalsbesøk. Synne har underholdt bestemor, bestefar og tante Inger Heidi, mens mampap har vært en snarttur på hytta i Stugudalen sammen med bror og svoger med vedovn og diverse rør og utstyr! Det skal bli supert å få opp ovnen så vi igjen kan få mange fine hytteturer.

Ellers er formen min såpass grei nå at imorgen skal jeg prøve meg på jobb igjen. Det blir spennende og godt å komme igang igjen. Håper formpila fortsetter i samme retning, godt å kjenne kroppen samarbeide igjen :)

Så nå skal jeg finne igjen senga, og ønsker alle dere der "ute" ei fin uke!

Formpila peker oppover - på liten og stor!

Etter at Synne nå har unnagjort 2 antibiotikakurer på det nye året, er det håp om at hun skal finne tilbake til den gode formen hun hadde før jul. Den siste kuren har gjort henne veldig trøtt, og det er noe som henger i enda. I tillegg til at matlysta enda ikke har retunert og hun har mistet noen gram på kroppen igjen. Men det er veldig godt å høre henne puste som normalt etter hun har lagt seg om kvelden. Det har hun ikke gjort på 1mnd, så det er kanskje ikke rart om hun sover litt godt for tiden, siden hun skal ta igjen søvn for en mnd!

Sist helg var Synne på avlastning. Vi leverte en tuppe som ikke var heelt i slaget, og fikk nok en gang igjen ei smilende og hoppende jente. Snakk om å få "valuta for varene"!! Selv benyttet vi anledningen til et par dager i Oslo. Jeg har selv vært i elendig slag på januaren med bihulebetennelse m.m Så jeg brukte mye av tiden til å sove, men imellom fikk vi til både være med på innspilling av nytt på nytt og korslaget. Nytt på nytt har vi vært med på en gang tidligere, så høydaren var så absolutt korslaget!! Veldig artig å få muligheten til å være med på dette, og se hvordan produksjonen er. Det var virkelig trøkk i korene, og det var enda bedre å høre de live!! Wow - så flinke de er. Selvfølgelig er vi "hjemmepatrioter" og heier på Dag, men jeg må innrømme at det er mye bra de andre korene presterer også. Vi delte opplevelsen sammen med min søster og hennes familie. Min svoger Morten er bror til Roar som synger i team Dag, så det var slik vi var så heldige å få tak i billetter. For her er det ikke mulig å skaffe seg billetter på annet vis en gjennom de som er med på programmet! Vi fikk jo litt ekstra krydder i sendinga med en figur som helt fra intet stormet podiet midt under sendinga. Det gikk så fort at ingen reagerte før han hang rundt halsen på programleder Øyvind Mund! Det ble endel humring blandt publikum for å si det sånn :)

Oslo-turen så ut til å gjøre susen for min del, selv om det var en avslappende tur. Det gjorde godt med et miljøskifte etter å følt meg innestengt de siste mnd. I går var jeg ut på en liten spasertur, og fant ut det var første gang siden slutten av november. Det blir ikke mye energi av å være inne meste av dagene heller, men jeg har rett og slett ikke maktet det. Men nå er det håp, og jeg krysser fingrene for at nå går det bare en veg....for både stort og smått!!!!

Pappsen er i skrivende stund i Mosjøen gjennom jobben, men kommer hjem ikveld. Det merkes at det er ei pappajente jeg bor sammen med, for hun har spurt masse på pappa og igår måtte hun ha bekreftelse titt og ofte på at "pappa sjæm hem imårrå ja?"

Nå er det straks tid for å hente tuppa i bhg, så får vi se hva vi skal finne på utover ettermiddagen. Baking er veldig populært, så da blir det kanskje det. Alt for prinsessa :)

Trøblete start på 2011

Årets første skitur i preparerte løyper. Stas med nye rosa ski.

Da er vi kommet godt inn i 2011, men det har ikke vært noen optimal start på året. Synne fikk ørebetennelse i jula, og har siden da slitt med å sove skikkelig om natta. Det har blitt mange lange netter både for Synne og mor. Far har derimot Selbus beste sovehjerte, men tar sin tørn når mor varsler i fra.

Synne er nå i gang med sin andre antibiotika-kur, og forhåpentligvis vil dette ta knekken på bassiluskene. Det fortjener vi alle sammen. Nå er formen til Synne upåklagelig på dagtid, så hun er ikke veldig preget av ørebetennelsen. Her er det full fres fra vi står opp til vi slukner sent på kveld.

Jula ble en fin tid for alle sammen, på tross av søvnproblemene. Vi fikk vært mye sammen og det ble tid til både familie og venner. Julaften bestemor, bestefar og tante Inger Heidi hit, og etter ribbe og surkål var det tid for pakker. Det falt i smak for den minste, som hev seg over pakkedungen. Her ble det både klær, leker, rattkjelke og ski. Hun smilte enda da vi nærmest bar henne i seng til slutt.

Videre ble det julelunsj hos mormor, juletrefest, bursdag, fest for de voksne, tradisjonelt Elverums-treff og nyttårsfeiring hos Solveig og Morten. Men andre ord en innholdsrik jul for liten og stor. På nyttårsaften var det rakettene som var det store, og Synne satt klistret i stuevinduet for å få med seg alle smeller og farger på himmelen. Mere raketta pappa, var gjengangeren den kvelden.

Etter jul har vi så smått kommet tilbake til hverdagen. Også Berit har vært litt skral i det siste, med hodepine og dett i desen. Så det er vel et tidsspørsmål for mannen i huset også ramler sammen. Bank i bordet.

Vi har brukt en del tid ute alle sammen. Rattkjelke og ski er testet, og søndag gjorde vi unna årets første skitur i oppkjørte spor. Litt forsiktig enda, men dette får nok prinisessa taket på rimelig snart.

Onsdag reiser vi på årets første kontroll på sykehuset og da skal vi til favorittlegen vår, Gunnhild. Gunnhild har egentlig sluttet med å være vår lege, men tar over Synne da vår faste lege Maria er borte. Det er lenge siden vi har treft Gunnhild, som fulgte Synne på St. Olavs de første årene.

Vi vil med dette ønske dere et riktig godt nytt år, et år som helt sikkert vil by på masse spennende.

1. nyttårsdag gikk pepperkakehuset heden. Artig å bygge, artig å ødelegge.

Synne tester lego`n hun fikk til jul iført den nye kokkelua.

Synne og Signe i fullt firsprang rundt juletreet på den tradisjonelle julefesten til Berit sin familie. Akkurat slik barn skal være på juletrefest.

Pappsen og Synne i ferd med å montere rattkjelken på julaften. Den er allerede flittig brukt av både Synne og pappsen.

Damene var ivrige på dataspill. Wii var en populær gave i Folvika.

Pondus var et synlig bevis på at fjorårets juletre ikke var det beste vi har sett. De første barnålene falt lille julaften.