torsdag 29. mars 2012

Livet etter mormor...

Da prøver jeg nok en gang å begynne på denne bloggen. Vet ikke hvor mange ganger jeg ila siste 2mnd har prøvd å skrive en blogg, men så vanskelig det har vært å finne ordene....!!
Et av mange gode minner med Synne og mormor!
Så her sitter jeg da å tenker og leter etter ord, og ikke minst minnes mamma som gikk fra oss for 2 mnd siden. Synne og Magnus mistet ei sårt savnet mormor! Jeg har mest lyst til å skrive at vi opplever livet nok en gang som urettferdig, men på en annen side, selv om det høres veldig rart ut, vil jeg påstå at i dette tilfellet var livet også på en måte rettferdig. Rettferdig fordi mamma fikk så verdig siste reise, da hun på slutten innså at hun ikke hadde krefter nok til å kjempe kampen videre. Mormor....som hadde levd et så rikt liv, men samtidig hadde så mye å leve for!!
Legger ut en link her til en låt som for alltid vil være spesiell for oss. Og for de som var med å fulgte mamma til graven, vil nok også huske trekkspillmusikken i kirka, spesielt, vakkert og helt i mammas ånd! http://www.youtube.com/watch?v=8ucKibncp-U
Stolt mormor til siste skuddet på stammen!
Tårene triller mens lillegull ligger i gulvet og smiler det bredeste smilet til meg, som om han tenker at "det er jo sånn mormor vil at vi skal minnes henne...nemlig med et smil" Og det har han helt rett i :) Vi lever videre på alle de gode minnene både fra barndommen og fra voksen alder. Mamma var det naturlige samlingspunktet for oss søsknene, og ikke minst barnebarna som hun var så levende opptatt av. Så at savnet er stort for både liten og stor, behøves vel knapt nevnes!!
Synne har fått vært med på hele prosessen rundt mormors siste tid. Ingenting har vært holdt skjult, og vi har prøvd å forklart og gjort det hele så forståelig som mulig for ei lita tuppe på 4år. Men hvordan hun oppfatter alt som har skjedd, blitt sagt og gjort er vanskelig å si, men at mormor er borte for alltid, er det ingen tvil om at hun skjønner. Synne snakker mye om mormor, og" tar henne med" i lek og sang. Hun har sin måte å bearbeide mormors bortgang på, og ikke sjelden hører vi egenkomponerte sanger som: "mormor er døøød....alle skal døøøøø" Og ikke sjeldent får jeg spm om " er mormor lei seg nå?" Men vi er skjønt enig i at nå er mormor glad for at hun har fått møte morfar igjen:) Mormor var stolt av Synne, med de utfordringene hun har løst på veien i livet. Det var alltid en gjensidig glede når de to møttes...og også veldig stas ble det selvfølgelig da lillebror kom til verden!! "Det bli no ein te nesten sommer vettu" sa mamma til meg etter jul , men jeg måtte si det som det var, at det var en påstand jeg ikke kunne love å holde :)
Synne har bygget "mormor i kista" med duplo:)
Så nå skal vi 4 søsknene som står igjen, føre arven fra mamma og pappa videre. Vi har fått en god ballast, og mye av dette vil vi igjen overføre til våre barn, det er jeg sikker på. Tar meg ofte i å si og gjøre ting på samme måte som mamma....heldigvis :o) Og som noe av det siste jeg sa til mamma, så lever jeg i troen på at vi møtes igjen!
Nå prøver vi da etter beste evne og komme oss videre i livet, og merkelig nok har hverdagen innhenten oss igjen, og med 2 små her hjemme har man faktisk ikke noe annet valg enn å holde seg oppegående...takk og pris!! Synne har forsatt den gode trenden innen spising, og vi har sett gode tendenser etter jul. Men nå har hun ikke sluppet unna hun heller, så hun har vært hjemme fra bhg i 14 dager, med feber, hoste, frysninger og alt det som følger med. Håper det er unnagjort til påske, så vi får noen fine dager sammen før jeg etter påske gir over stafettpinnen her hjemme til far i huset. Da starter jeg opp med jobb igjen, og permisjonstiden er ugjenkallelig over.
Intet varer evig, det har vi da smertelig erfart !!
Vil tilslutt ønske dere alle ei riktig god påske! Selv trekker vi til fjells noen dager, ingen påske uten Stugudalen!!

mandag 2. januar 2012

Godt nytt år til alle sammen


Mamsen og englene samlet i munter passiar i Uglemsmoen.

Vi skriver 2012 og vi kan se tilbake på et aktivt og innholdsrikt år, med både opp- og nedturer. Flest oppturer uten tvil, ikke minst på grunn av at vi er blitt fire. Magnusen vokser og trives, og vi er alle tre kjempestolt over lillebror.
Julefeiringen er over, for oss fire en rolig feiring. Med mormor på sykehuset, har feiringen blitt dempet, men samtidig har vi kost oss som best vi kan. Synne har i hvert fall hatt noen spennende og fine dager, ikke minst på julaften. Da gikk ikke middagen raskt nok ned hos tante Solveig, ikke minst på grunn av en ribbeelskende far....
Men pakker ble det, og Synne var både høyt og lavt mens hun kombinerte jobben med å åpne pakker til seg selv, hjelpe Magnus og dele ut gaver til alle andre.
Synne var i perlehumør over alle gavene hun fikk. Men aller mest populære var nok sklibrettet med Rorry som hun fikk av mormor. Det har blitt prøvd uttalige ganger allerede. Vi har også kommet i gang med skisesongen, og de siste dagene har det blitt både en og to turer i løpet av dagen. Nå ligger vi i hardtrening før vi skal på høtta på Stugudalen.
Ellers så er Synne i godt slag igjen, etter en litt trøblete senhøst. Hosten og forkjølelsen er borte, og med det så går også aktivitetspilen rett til værs. Vi var en liten rundt innom antibiotikaen tidlig i jula, men det er vi nå ferdig med. Vi synes også at hun har et oppsving når det gjelder mat, og det gleder oss alle. Hun gir nå stadig mer uttrykk for at hun er sulten.
Det aller største for tiden er bokstaver. Vi synger alfabetet og staver ord for harde livet. Ingen tvil om at her skal vi lære oss å lese. Det varmer også pappas hjerte at hun under et selskap i jula kunne fortelle at hun hadde fått gøøøør mange pakka. Vi må nok opprettholde besøksfrekvensen til Tydal. Og det er vel ingen tvil om at jula har vært ei spennende tid for Synne sin del, for under kveldsmaten ikveld lurte hun på om "hvor mange dager er det igjen til jul pappa?" He he.....det er bare å begynne å telle ned igjen :o)
I morgen er det tilbake til hverdagen med jobb, barnehage og hjemmekos for de har muligheten til det. Jeg tror Synne gleder seg til å treffe vennene sine igjen, og alle har nok masse å fortelle om jula som nå er over.
Heldigvis går vi mot lysere tider, og vi ser fram til å bruke masse tid sammen, både innendørs og ute i snøen. Vi er en familie på fire som skal bruke 2012 til å ta ytterligere steg videre i riktig retning.
Godt nytt år til alle sammen.
Synne og søskenbarn Hanna liker at det er fyrverkeri på kaka.
Nissejenta er klar for julaften. Måtte timene gå fort...
Stolt storesøster mater lillebror.
Hele famen på selveste julekvelden. Flott gjeng...
Forbildet Malin er toppen, også på julaften.
På besøk hos bestemor og bestefar i Tydal, og da må skiene prøves.
Snø er hærlig. Mørket er ingen hindring.
Synne og søskenbarn Ida klar for raketter på nyttårsaften
Julemiddag på hjemmebane mellom slagene.