torsdag 29. mars 2012

Livet etter mormor...

Da prøver jeg nok en gang å begynne på denne bloggen. Vet ikke hvor mange ganger jeg ila siste 2mnd har prøvd å skrive en blogg, men så vanskelig det har vært å finne ordene....!!
Et av mange gode minner med Synne og mormor!
Så her sitter jeg da å tenker og leter etter ord, og ikke minst minnes mamma som gikk fra oss for 2 mnd siden. Synne og Magnus mistet ei sårt savnet mormor! Jeg har mest lyst til å skrive at vi opplever livet nok en gang som urettferdig, men på en annen side, selv om det høres veldig rart ut, vil jeg påstå at i dette tilfellet var livet også på en måte rettferdig. Rettferdig fordi mamma fikk så verdig siste reise, da hun på slutten innså at hun ikke hadde krefter nok til å kjempe kampen videre. Mormor....som hadde levd et så rikt liv, men samtidig hadde så mye å leve for!!
Legger ut en link her til en låt som for alltid vil være spesiell for oss. Og for de som var med å fulgte mamma til graven, vil nok også huske trekkspillmusikken i kirka, spesielt, vakkert og helt i mammas ånd! http://www.youtube.com/watch?v=8ucKibncp-U
Stolt mormor til siste skuddet på stammen!
Tårene triller mens lillegull ligger i gulvet og smiler det bredeste smilet til meg, som om han tenker at "det er jo sånn mormor vil at vi skal minnes henne...nemlig med et smil" Og det har han helt rett i :) Vi lever videre på alle de gode minnene både fra barndommen og fra voksen alder. Mamma var det naturlige samlingspunktet for oss søsknene, og ikke minst barnebarna som hun var så levende opptatt av. Så at savnet er stort for både liten og stor, behøves vel knapt nevnes!!
Synne har fått vært med på hele prosessen rundt mormors siste tid. Ingenting har vært holdt skjult, og vi har prøvd å forklart og gjort det hele så forståelig som mulig for ei lita tuppe på 4år. Men hvordan hun oppfatter alt som har skjedd, blitt sagt og gjort er vanskelig å si, men at mormor er borte for alltid, er det ingen tvil om at hun skjønner. Synne snakker mye om mormor, og" tar henne med" i lek og sang. Hun har sin måte å bearbeide mormors bortgang på, og ikke sjelden hører vi egenkomponerte sanger som: "mormor er døøød....alle skal døøøøø" Og ikke sjeldent får jeg spm om " er mormor lei seg nå?" Men vi er skjønt enig i at nå er mormor glad for at hun har fått møte morfar igjen:) Mormor var stolt av Synne, med de utfordringene hun har løst på veien i livet. Det var alltid en gjensidig glede når de to møttes...og også veldig stas ble det selvfølgelig da lillebror kom til verden!! "Det bli no ein te nesten sommer vettu" sa mamma til meg etter jul , men jeg måtte si det som det var, at det var en påstand jeg ikke kunne love å holde :)
Synne har bygget "mormor i kista" med duplo:)
Så nå skal vi 4 søsknene som står igjen, føre arven fra mamma og pappa videre. Vi har fått en god ballast, og mye av dette vil vi igjen overføre til våre barn, det er jeg sikker på. Tar meg ofte i å si og gjøre ting på samme måte som mamma....heldigvis :o) Og som noe av det siste jeg sa til mamma, så lever jeg i troen på at vi møtes igjen!
Nå prøver vi da etter beste evne og komme oss videre i livet, og merkelig nok har hverdagen innhenten oss igjen, og med 2 små her hjemme har man faktisk ikke noe annet valg enn å holde seg oppegående...takk og pris!! Synne har forsatt den gode trenden innen spising, og vi har sett gode tendenser etter jul. Men nå har hun ikke sluppet unna hun heller, så hun har vært hjemme fra bhg i 14 dager, med feber, hoste, frysninger og alt det som følger med. Håper det er unnagjort til påske, så vi får noen fine dager sammen før jeg etter påske gir over stafettpinnen her hjemme til far i huset. Da starter jeg opp med jobb igjen, og permisjonstiden er ugjenkallelig over.
Intet varer evig, det har vi da smertelig erfart !!
Vil tilslutt ønske dere alle ei riktig god påske! Selv trekker vi til fjells noen dager, ingen påske uten Stugudalen!!