Hit og dit og så hit igjen

Det er stas å spille på tromme.

I dag har vi løpt over hele Riksen hele dagen. Fra tidlig morgen til sen kveld. Mange avtaler og mange gjøremål fører til at dagene går fort. Pappsen startet dagen med å gjøre et nytt forsøk på å få orden på flybillettene til Berit, som skal hjem på begravelse. Til slutt ble det NAV i Selbu som ble redningen, og jeg føler snart at hele sykehuset er involvert i denne prosessen. Det er nettopp slike runder, som etter min mening burde være en enkel sak, som tapper oss aller mest for krefter. Men nå kan mammsen pakke kofferten å sette kursen mot Trøndelag, selv om årsaken til turen ikke er den aller hyggeligste.

Videre måtte Synne kateteriseres i dag. Grunnen til dette var at de ønsket en helt ren urinprøve, noe som ikke er enkelt all den tid Synne ikke har en klar stråle når hun tisser. Svaret på denne prøven vil forhåpentligvis få i morgen, og da får vi klarhet i om Synne har en urinsveisinfeksjon. Vi håper selvsagt på et negativt svar. Synne er også litt tett når hun sover for tiden. Hun sover derfor ikke veldig godt og i kveld har vi lånt oss et forstøverapparat. Det gir saltvannsinhallering via en maske, noe Synne liker veldig godt. Hun får også åpnet luftveiene og det gjør pustingen mye lettere.


Mammsen og Synne på musikkstund.

Ellers så har dagen gått med til hårklipp for pappsen, henting av slanger på Ullevål sykehus, musikkstund sammen med de andre barna her på Riksen, samtale med sosionomen vår Tone på BUP og et nytt treff med spiseteamet. Der imponerte Synne både de i teamet og oss foreldre. Hun spiste i vei av fruktpurreen og sjarmerte nok en gang damene. Men aller best var nok vannmelonen som hun fikk prøve seg på. Det var stas. Men vi har samtidig lært at Synne ikke vil mates. Hun vil ha kontroll over situasjonen selv, og vil gjerne styre skjeen med egne hender. Det betyr naturligvis masse søl og rot, noe som ikke hele tiden passer inn med å spise i en stor spisesal her på hotellet. Men vi prøver etter beste evne, og vet at dette blir lettere når vi en dag får vende nesen hjemover til Trøndelagen. Ellers så har Berit pakket kofferten i kveld, og hun har fått pakket med seg en del utstyr og klær som ikke skal være med nedover igjen. Så den første starten på hjemreisen har så vidt startet. Nå er vi sikre på at de resterende ukene vil gå fort.