I dag feirer vi 2-årsdag

Første møte mellom pappa og Synne etter transplantasjonen for 2 år siden. For mange har dagen i dag betydd påskefri og etterlengtede fridager. Men for oss betyr 15. april mye mer enn det. For nøyaktig 2 år siden lå Synne og pappa Jon Håkon på operasjonsbordet på Riksen. Synne skulle få ny nyre av pappa, og det skulle gi gullet vårt en ny start på livet. Og det har det så absolutt gitt. Selv om utfordringene fortsatt står i kø, er det ingen tvil om at den nye nyren var det Synne trengte for å få den utviklingen hun trenger. Nå ligger gullet og sover trygt i senga si, ganske så uvitende om hvilken dag det er. Hun vet selvsagt at hun har fått ny nyre av pappa, men skjønner nok ikke omfanget av hva det betyr. Men det får hun nok mer kunnskap om etter hvert som hun blir eldre. Les bloggen vi skrev i 15. april 2009. Vi har markert dagen med familiekos og en bedre middag. Nå er det tv-titting og avslapning på hver vår sofa. Det er fredag, og de kveldene er litt hellige. Samtidig er det påskeferie for damene i huset. Jon Håkon skal jobbe noe dager i litj-uka, men ikke mer enn at vi er kommet i påskemodus. Denne helga skal vi stort sett være rolig, selv om det kanskje blir noen småturer hit og dit. Senere blir det Stugudalen på oss alle. Les bloggen vi skrev 15. april 2010. Nå har vi ikke vært uten problemer den siste tiden heller. Synne har gang på gang fått påvist crp gjennom blodprøver. Men flere og flere indikasjoner har tydet på at det ikke nødvendigvis har hatt sammenheng med urinveiene. Så sist onsdag tok vi med oss Synne på St. Olav, og der kunne lege Gunnhild få bekreftet at det er snakk om virus i halsen. Synne har slitt med store mandler i lengre tid, og er nok her arvelig belastet etter sin far. Vi skal like etter påske til utredning hos øre-nese-hals-spesialist, og det ser vi fram til. Vi har også fått innkalling til 2-årskontroll på Riksen. Selv om det å dra på sykehustur ikke er noe å trakte etter, er det ingen tvil om at det samtidig er spennende å få treffe kjente fjes på Rikshospitalet. Men både formen til Synne og Berit er god for tiden, tross alle ulumskheter. Det merkes i huset, da aktivitetsnivået er stort. Synne viser stadig framgang, både fysisk, språkmessig og på andre felt. Men akkurat nå er det nesten kun en ting som står i hodet på gullet vårt. - Pappa, når ska vi res på hytta? Kan vi få det bedre?