mandag 23. august 2010

Tilbake til hverdagen

Vi er kommet godt inn i august, og dermed er hverdagen tilbake her i Uglemsmoen. Mammsen og pappsen er tilbake i jobb, mens Synne har startet i barnehagen. Nå er det storbarnsavdeling som gjelder, og det minner oss nok en gang om at Synne har blitt stor jente.
Selv er hun litt skeptisk ennå, og det er kanskje ikke så rart. Det er stor forskjell på å være eldst i en liten gruppe, til å plutselig være minst i et stort hus. Men hun tar steg for steg, og nå er det ikke fullt så skummelt å være på avdeling med "viltre" gutter og jenter. Heldigvis var det mange av Synnes lekekamerater fra Småtroll (småbarn), som gikk over til Elgstua og storbarn sammen med henne.
Nå blir det blant annet turdager en dag i uken, og i den anledning var vi på en aldri så liten testtur på søndag. Barnehagen har en gapahuk i skogen, og på søndag testet vi turen med sykkel og på føttene. Synne storkoste seg på skogtur, og både disse og balansestokker ble prøvd ut. Dessuten så vi to ekorn som slang seg fra tre til tre like ved gapahuken. Synne hadde ingen problemer med å forsere terrenget på egne bein.


Små føtter ut på tur!


Mye rart å finne i skogen :)


Artiiii.....:)

Vi har også passert en annen milepæl siden siste oppdatering her på bloggen. Forrige helg var Synne for siste gang på avlastning i leiligheten ved sykehjemmet. Nå skal vi over på privat avlastning, og det er nok litt rart både for oss voksne, Synne og damene på sykehjemmet at dette nå er over. Vi vil nok en gang benytte anledningen til å takke alle som har hatt Synne ved sykehjemmet de to siste årene. Dere har vært helt enestående og vi vet at Synne har hatt det godt hos dere. Det merker vi godt, da hun har vært trygg og rolig både når vi har levert og hentet henne.
Synne har gjort store framskritt på mange felt i det siste. Hun er fortsatt en meget bestemt og egenrådig ung dame, og hun har nok behov for at det settes grenser nå om dagen. Språkmessig har det skjedd mye, og hun prater som en foss sent og tidlig. Setningen blir lengre og lengre, og det er mye lettere å kommunisere med henne, selv om hun nok vender det døve øret til når vi kommer med våre formaninger. Hun har også lagt på seg litt, og sist onsdag fikk vi se 12-tallet på vekta for første gang på lenge. 12,1 kilo stod da vi var inne til spiseteamet på Tronsletten. De er godt fornøyd med at hun vokser, selv om spisingetreningen ikke har gjort all verdens framgang de siste ukene. Det går fortsatt opp og ned, men spiselysten har ikke blitt mindre fordi om vi har økt matmengde på knappen.
Det er ikke bare Synne som har hatt opplevelser den siste tiden. Under siste avlastningshelg hadde vi voksne prosjekt på hver vår kant. Berit, og hennes søstre Solveig og Margit, samlet en gjeng med livåtte damer i nøstet på Vikanlandet, og der satt latteren løst til langt ut i de sene nattetimer. Pappsen trakk oppover dalen til Stugudal, hvor startskuddet for Pilegrimsrittet på sykkel. Etter knappe fire timer på sykkelsetet lørdag var han vel framme i Selbu, sliten og øm, men godt fornøyd med egen innsats.
De siste dagene har vi brukt ettermiddagene til lek og moro på hjemmebane. I mellom slagene har vi store planer om å få fullført noen prosjekt. Gangen har fått seg et malingsstrøk, og ute er alt klart for å legge innvendig tak på utbygget over verandaen. Så snart kan vi benke oss ned utendørs under tak i lyset fra spoter i taket. Ting går framover, men kanskje ikke det tempoet vi ønsker oss. Men slik er det vel for de aller fleste av oss.
Til slutt vil vi gratulere tante-, onkel- og søskenbarna våre, Jan Halvard og Sondre. I helga vant de hver sin NM-tittel i skotthyll på Byneset - www.mb.no/sport/article5235792.ece
Takk for oss for denne gang. Vi er stadig på tur framover, og nå gleder vi oss til en innholdsrik og spennende høst.


En liten blåbærtur har vi også vært på.


Mamma og pappa trodde de hadde kjøpt et lite basseng.....:) Men stas for prinsessa, så da så!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar