tirsdag 12. januar 2010

Kan jeg få litt mat


Den verste kulden har sluppet taket, og endelig kan vi bruke tiden til noe mer enn å fyre og holde hjulene i gang her hjemme. Nå har det uansett skjedd litt den siste tiden også. Forrige onsdag ringte Berit mens jeg var på tur på jobb. Kateteret til Synne hadde falt. Noe som i seg i selv er lite heldig med tanke på urinveisinfeksjoner. Men vi kom fort til at vi skulle ta turen innover til St. Olavs Hospital torsdag. Der ventet en lang dag, før det endelig ble Synnes tur på operasjonsbordet. Nytt kateter ble lagt inn og noen timer etter var Synne i gang igjen.

Men da skjedde det noe vi aldri har sett eller opplevd tidligere. Hun spurte etter mat. Vi fant tak i leverpostei, syltetøy og annet som kunne være noe som falt i smak. I sykehussengen satt hun og spiste i lang tid. Nå gikk det ikke så mye ned i magen, men det gledet oss at hun var så ivrig. Hun drakk også masse vann. Det skyldes nok at hun måtte faste hele dagen, og det eneste hun fikk i magen fra kvelden før var litt vann. Dette beviser nok at det er fasting og sulting som skal til for at Synne blir enda mer ivrig på mat. Men så lenge hun ikke svelger så mye, er det en balansegang på hvor mye vi kan kutte ned på maten, før hun får for lite næring. Vi må nok bare prøve oss litt fram. Legger med to videosnutter fra måltidet i sykesengen.

Synne spurte etter mat fra sykesengen.

Synne var naturligvis borte fra barnehagen noen dager forrige uke på grunn av kateteret. Det gjorde egentlig ikke noe, da gradestokken disse dagen viste nærmere minus 30 her i Uglemsmoen 25. Da er det kaldt nok både for liten og stor, og ikke minst kattepusen. Pusen har rett og slett ligget i dvale på badet noen dager nå.

Ellers så nærmer vi oss avlastningshelg for Synne. Det er mer spennende enn noen gang, da Synne etter jul har vist tendenser på at det er mamma og pappa som er viktigst. Hun gråter når vi drar på jobb etter å ha levert henne i barnehagen, og hun er tydelig klar over når vi reiser fra henne. Så torsdagskvelden i avlastningsleiligheten blir nok spesiell for både liten og stor. Men etter hvert vil ting helt sikkert gå seg til. Vi håper det i hvert fall.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar