Hjemme i egen stue igjen!

Da var den `nte turen til Riks`n unnagjort. Nå er det å bruke et par dager for å komme i normal gjenge igjen. Når det gjelder årskontrollen for nyrene, var de veldig godt fornøyd med de prøvene. Så da er det bare å glede seg over at den har "funnet seg tilrette".....måtte det vare LEEEENGE!!!!!!!!!!!
Det vi imidlertid var mer spente på, er blæra. Og resultatene etter et par undersøkelser viser.....dessverre.....at ting ikke går seg til selv, noe legene og vi selv hele tiden har håpet på.
Realiteten er at hun må kateteriseres på ubestemt tid, og vi satte igår igang en prosess for å finne en bedre måte å kateterisere henne på enn den vi har nå. Det kateteret hun for tiden har operert inn, er en infeksjonsfare i seg selv, slik at det er noe de ønske å fjerne så fort som mulig. Et alternativ de tidligere har lansert for oss er at vi skal kateterisere henne urinveiene, noe vi har vært VELDIG skeptisk til. Heldigvis fikk vi gehør for dette hos spesialisten, slik at vi nå står igjen med to alternativer. Dette er noe jeg og Jon Håkon skal vurdere og ta en beslutning om sammen med teamet på Riksn. Dette vil og bør nok skje forholdsvis snart, kanskje før sommerferien. Selv om det er litt nedslående å få slike beskjeder, når du i realiteten håååper i det leengste at ting skal gå seg til, setter vi likevel pris på at de ikke "pynter" på virkeligheten!! Nå er det bare å finne den løsningen som i første omgang gagner Synne best!!!

Ellers på oppholdet fikk vi tid til å treffe verdens tøffeste Andreas m/fam flere ganger! Du snakker om å få livet satt på prøve!!! Heelt utrolig hvor tøff den gutten er. Vi er fryktelig imponert av deg Andreas......og ikke mindre til mamma, pappa og storesøster som også får gjennomgå enorme prøvelser. Nå krysser vi alt vi har for at pila peker oppover, og at dere igjen skal få smaken på en normal hverdag!! Det har dere fortjent!!

På tur hjem igår fikk vi forøvrig se en annen side av Synne. Hun fikk allerede et "sammebrudd" da vi måtte forlate lekerommet og ikke minst Belit som er førskolelærern der. BEEELIIT hylte hun helt til vi kom ut av sykehuset. Derifra og via hotellet for å hente bagasjen og til bussholdeplassen stod hun mer og mindre som en bro oppi vogna, med tanke for alt annet enn å sitte. Med alt for dårlig tid allerede, og bagasje på alle hender ble det litt av en idrettsprestasjon i det hele tatt å rekke bussen. Vi pustet lettet ut da vi endelig satt i setene, og ikke mindre fornøyd var vi da smilet kom på plass hos prinsessen. DET varte nøyaktig 5 minutter!!!!!!!!! Og med vår lykke, så varte bussturen TRE KVARTER lengre enn vanlig grunnet kø!!!!!! Såååå....jeg skal ALDRI mer klage over skrikende barn på buss.....tror jeg!!! Vi kom på Gardermoen tre kvarter før avgang, og etter et maraton av en innsjekk og pakking av spesialbagasje + veeldig sniking i den laaange køa ved innsjekk, gikk det da bra til slutt. Heldigvis oppførte primadonnaen seg eksemplarisk da.....rettere sagt tror vi......for vi hadde vel ærlig talt ikke tid til å observere dette:) Konklusjonen var uansett at det likevel var positivt å se hennes nye side, det er nok et skritt i riktig retning av det normale, men vi ønsker det kommer i en mer passende setting neste gang. Eller...forresten.... det passer kanskje aldri.........:)

Imorgen vender vi nesene oppover dalen for en litt tidlig feiring av tante Inger Heidis 40årsdag. Blir nok stas og besøke mor og far og tante Heidi igjen. En god stund siden sist. Søndagen håper vi været holder seg sånn nogenlunde, da vi er invitert på gårdsbesøk hos Hilde og Kim. Dette gleder vi oss mye til alle 3, siden vi får muligheten til å hilse på rykende ferske smålam:) Det blir garantert stas!!!

God helg der ute, gå i tog imorgen hvis dere måtte føle for det:)