Digresjon med aggresjon.....hjertesukk fra en fersk tobarnsmor:)

Hvem sa at småbarnslivet er hektisk?!?

Jeg trodde vi var i småbarnslivets boble jeg, og der var vi....men bare med èn fot.....den andre "foten" ble født for 2 måneder siden, og er den fineste guttebabyen her på jord!! Og etter min mening, den med de største lungene:)Det heter så fint at babyer "bare spiser, sover og bæsjer" NEI de gjør ikke BARE det.....de gråter også!!!! ENKELTE mer enn ANDRE!!! Så var det sagt! :)

Men, altså har min tobarnstilværelse vart i 2mnd, og jeg føler meg litt....forvirra! Ikke har jeg fått med meg at dagene plutselig har fått mindre timer.....og ikke visste jeg at Et barn føles som et barn, men at to føles som .....MANGE!!! Jeg tar meg stadig vekk i å tenke, hvorfor fikk jeg ikke gjort mer her hjemme med bare Synne i flokken? Men nå har jeg lært meg noen "nye" leveregler, som forhåpentligvis er bare forbigående. Men du skjønner du er i den berømte småbarnsbobla når du:
- Vurderer å dusje med klærne på, for da får du vasket de samtidig. Du er forresten overlykkelig for faktisk å få dusjet!!!!!
- Når du står opp på morran og tar på det nærmeste du finner av klær.....og det blir tilfeldigvis det samme som du hadde på igår...og i overgårs....og i .......Vurderer den derre dusjen.....:)
- Når far kommer hjem fra jobb og du rekker såvidt å låse opp døra før han stopper bilen. Du puster lettet ut over ikke ha blitt avslørt over at du ikke har rukket å komme deg ut av døra ila dagen, men blir dessverre like fort avslørt når han spør hvor posten er..........:) Men middagen kan han se laangt etter, DET kom for fort på :)
- Når du klarer å svartbrenne både potet og gulerot (som lå i hver sin kjele!!) Men fiskekakene berget......iallfall på den ene siden! Smøret smakte forøvrig godt:)

Ahhh....jeg prøver stadig vekk å minne meg på at dette er bare for en periode!!

Idag har altså jeg og begge barna styra på her heime. Synne starta selvfølgelig dagen i rett tid, iom at hun hadde fri fra bhg. Men hun stakkar, har måttet tålt lillebrors store behov for å lufte lunger heeeele dagen, og til tross for noen "ikkeeee lillebrooor" og fingre i ørene, synes jeg det hun er tålmodig og flink. Jeg prøver å forklare henne på beste pedagogiske vis, når hun roper til han i irritasjon, at han kan ikke snakke, derfor må han få gråte når han vil "si oss noe" Mens i realiteten er jeg like fristet til å rope SLUTT Å SKRIIIIIK!!!!
Men altså har han holdt det gående, idag som mange andre dager, godt utover dagen. Og pga dårlig samvittighet for Synne, dristet jeg meg frampå med å foreslå baking da jeg fikk han til å sove etter en time med byssan lull m.m!!! For baking er toppers for Synne. Dette slo hun selvfølgelig til på, og jeg følte at det var en fin idè....og det var det......i nøyaktig 7 minutter.....for så lenge skulle han sove!! Og på de 7 minuttene rakk vi akkurat å rote det meste oppi bakebollen. Så DET var praktisk med gjærdeig da liksom:)

Mye er hektisk med dette livet. Èn ting er det du kan gjøre noe med (les: husarbeid etc) Jeg er fornøyd når jeg holder på med det, for da betyr det mest sannsynlig at lillebror sover. Og så effektiv vi blir jo mindre tid vi har til rådighet. Vi er merkelig sammensatt :) Noe verre synes jeg det er med ting jeg ikke kan gjør mye med, som når han gråter så sårt som han gjør. Har selvfølgelig prøvd det meste av råd, tips og taps. Ikke mye som ser ut til å virke foreløpig, men jeg tenker å gå grundigere til verks for å se om det er noe annet enn vondt i mangen å sånn typisk spebarnsplager. Men sånn som han holder det gående på dagtid, er det ikke råd å få tatt en tlf som kanskje varer mer enn 5 min. MEN i morgen kanskje......:) Finner det forresten meeeeeget merkelig at ikke min mamma, som fikk 4 BARN I LØPET AV 5,5 ÅR, ikke har fått kongens fortjenestemedalje og annet gull!! Skal ikke skrive hva jeg sa iløpet av min fødsel, men at både mamma og 4 barn og ikke bra var nevnt i samme setning, er helt sikkert!

Nå har det seg sånn at jeg delammer. Har ikke hatt nok mat, så han har fått litt tillegg nesten helt fra starten. MEN dere må ikke tru jeg slipper med delvis ammetåke fordi. Her om dagen skulle jeg og barna kjøre på stjørdalen. Stressa som jeg var, for vi hadde et klokkeslett vi skulle forholde seg til. Og KLOKKESLETT er dårlig forenelig med spedbarn!!!! Men vi kom oss iveg, og Synne klaget stadig vekk på at hun holdt på å falle i alle svingene. Og godt på veg over skogen begynte det å demre for meg......ehhh Synne....har jeg festet selene dine?? NEI det hadde ikke den forstyrra mora, men det gikk bra det også!! :)

Jeg blir sånn smått provosert av de som på død og liv skal glorifisere denne småbarnstiden. Hvem i hulesete synes det er koselig med gråååååt, bæsj, stress, dårlig nattesøvn, i det hele tatt følelsen av å MISTE KONTROLLEN!!!! I tillegg har jeg måttet svelget endel kameler. Jeg hadde tenkt å fullamme og jobber fortsatt med saken. Jeg hadde også planer om at hvis lillegull gråt, så skulle han få gjøre det uten at han til stadig skal opp i hendene. MEN hvem sitter med "hendene fulle" og gir flaske? Og når lillegull da, etter å ha vunnet over mamman både når det gjelder å få opp i hendene, og få flaske, og han ligger der god og mett i armene mine og titter meg dyypt inn i øynene og smiler det NYDELIGSTE smilet sitt.........DA skjønner jeg hva koselig betyr....DA er all gråt og stress glemt....for DA smelter mammahjerte helt og samme hvor trett og sliten man er, er alt glemt, og man kan ikke unngå å smile tilbake! I tillegg er det så godt å se hvor flink og stolt storesøster Synne har blitt! Synes det har gått over all forventning, superflink er hun, og Magnus er heldig med sitt valg av storesøster <3

For det er ingen menneskerett å få barn.....og i tillegg er det heller ingen selvfølge at de er friske. Men likevel tar jeg meg selv i å klage, selv om jeg har opplevd både det å miste to ganger og ikke minst det å føde et barn med en alvorlig diagnose! Slik er vi laget....heldigvis....for det går ikke an å sette ting opp imot hverandre. Livet vårt er her og nå, og da må man gjøre det beste ut av den. Noen dager litt slitsommere enn andre.....men med de siste 3-4 årene friskt i minne, så vet vi at dagen igår, er like fort glemt som alle andre dager man sliter seg igjennom. Og det skal så lite glede til for at en dag skal bli fin! :)

SÅNN.....da var hjernen luftet.....gjør godt å lette på trykket :)
Jeg har lovt meg selv å se tilbake på denne perioden og le av meg selv........men ikke enda, det er for tidlig!!! :)

Og som en liten avslutning....for de som lurer på det.....så går det veldig bra med Synne-mor i etterkant av operasjonen. Hun har begynt på bhg igjen, og stemmen begynner å normalisere seg. Hun er høyt og lavt....og vi ser spent framover om det er flere gevinster å hente i etterkant av inngrepet. Men den største er som sagt allerede høstet....det at hun puster ubesværet og har fått igjen nattesøvnen!! Tøffeste pia vårres <3