Livet etter mormor...

Da prøver jeg nok en gang å begynne på denne bloggen. Vet ikke hvor mange ganger jeg ila siste 2mnd har prøvd å skrive en blogg, men så vanskelig det har vært å finne ordene....!!

Et av mange gode minner med Synne og mormor!

Så her sitter jeg da å tenker og leter etter ord, og ikke minst minnes mamma som gikk fra oss for 2 mnd siden. Synne og Magnus mistet ei sårt savnet mormor! Jeg har mest lyst til å skrive at vi opplever livet nok en gang som urettferdig, men på en annen side, selv om det høres veldig rart ut, vil jeg påstå at i dette tilfellet var livet også på en måte rettferdig. Rettferdig fordi mamma fikk så verdig siste reise, da hun på slutten innså at hun ikke hadde krefter nok til å kjempe kampen videre. Mormor....som hadde levd et så rikt liv, men samtidig hadde så mye å leve for!!

Legger ut en link her til en låt som for alltid vil være spesiell for oss. Og for de som var med å fulgte mamma til graven, vil nok også huske trekkspillmusikken i kirka, spesielt, vakkert og helt i mammas ånd! http://www.youtube.com/watch?v=8ucKibncp-U

Stolt mormor til siste skuddet på stammen!

Tårene triller mens lillegull ligger i gulvet og smiler det bredeste smilet til meg, som om han tenker at "det er jo sånn mormor vil at vi skal minnes henne...nemlig med et smil" Og det har han helt rett i :) Vi lever videre på alle de gode minnene både fra barndommen og fra voksen alder. Mamma var det naturlige samlingspunktet for oss søsknene, og ikke minst barnebarna som hun var så levende opptatt av. Så at savnet er stort for både liten og stor, behøves vel knapt nevnes!!

Synne har fått vært med på hele prosessen rundt mormors siste tid. Ingenting har vært holdt skjult, og vi har prøvd å forklart og gjort det hele så forståelig som mulig for ei lita tuppe på 4år. Men hvordan hun oppfatter alt som har skjedd, blitt sagt og gjort er vanskelig å si, men at mormor er borte for alltid, er det ingen tvil om at hun skjønner. Synne snakker mye om mormor, og" tar henne med" i lek og sang. Hun har sin måte å bearbeide mormors bortgang på, og ikke sjelden hører vi egenkomponerte sanger som: "mormor er døøød....alle skal døøøøø" Og ikke sjeldent får jeg spm om " er mormor lei seg nå?" Men vi er skjønt enig i at nå er mormor glad for at hun har fått møte morfar igjen:) Mormor var stolt av Synne, med de utfordringene hun har løst på veien i livet. Det var alltid en gjensidig glede når de to møttes...og også veldig stas ble det selvfølgelig da lillebror kom til verden!! "Det bli no ein te nesten sommer vettu" sa mamma til meg etter jul , men jeg måtte si det som det var, at det var en påstand jeg ikke kunne love å holde :)

Synne har bygget "mormor i kista" med duplo:)

Så nå skal vi 4 søsknene som står igjen, føre arven fra mamma og pappa videre. Vi har fått en god ballast, og mye av dette vil vi igjen overføre til våre barn, det er jeg sikker på. Tar meg ofte i å si og gjøre ting på samme måte som mamma....heldigvis :o) Og som noe av det siste jeg sa til mamma, så lever jeg i troen på at vi møtes igjen!

Nå prøver vi da etter beste evne og komme oss videre i livet, og merkelig nok har hverdagen innhenten oss igjen, og med 2 små her hjemme har man faktisk ikke noe annet valg enn å holde seg oppegående...takk og pris!! Synne har forsatt den gode trenden innen spising, og vi har sett gode tendenser etter jul. Men nå har hun ikke sluppet unna hun heller, så hun har vært hjemme fra bhg i 14 dager, med feber, hoste, frysninger og alt det som følger med. Håper det er unnagjort til påske, så vi får noen fine dager sammen før jeg etter påske gir over stafettpinnen her hjemme til far i huset. Da starter jeg opp med jobb igjen, og permisjonstiden er ugjenkallelig over.

Intet varer evig, det har vi da smertelig erfart !!

Vil tilslutt ønske dere alle ei riktig god påske! Selv trekker vi til fjells noen dager, ingen påske uten Stugudalen!!

Godt nytt år til alle sammen

Mamsen og englene samlet i munter passiar i Uglemsmoen.

Vi skriver 2012 og vi kan se tilbake på et aktivt og innholdsrikt år, med både opp- og nedturer. Flest oppturer uten tvil, ikke minst på grunn av at vi er blitt fire. Magnusen vokser og trives, og vi er alle tre kjempestolt over lillebror.

Julefeiringen er over, for oss fire en rolig feiring. Med mormor på sykehuset, har feiringen blitt dempet, men samtidig har vi kost oss som best vi kan. Synne har i hvert fall hatt noen spennende og fine dager, ikke minst på julaften. Da gikk ikke middagen raskt nok ned hos tante Solveig, ikke minst på grunn av en ribbeelskende far....

Men pakker ble det, og Synne var både høyt og lavt mens hun kombinerte jobben med å åpne pakker til seg selv, hjelpe Magnus og dele ut gaver til alle andre.

Synne var i perlehumør over alle gavene hun fikk. Men aller mest populære var nok sklibrettet med Rorry som hun fikk av mormor. Det har blitt prøvd uttalige ganger allerede. Vi har også kommet i gang med skisesongen, og de siste dagene har det blitt både en og to turer i løpet av dagen. Nå ligger vi i hardtrening før vi skal på høtta på Stugudalen.

Ellers så er Synne i godt slag igjen, etter en litt trøblete senhøst. Hosten og forkjølelsen er borte, og med det så går også aktivitetspilen rett til værs. Vi var en liten rundt innom antibiotikaen tidlig i jula, men det er vi nå ferdig med. Vi synes også at hun har et oppsving når det gjelder mat, og det gleder oss alle. Hun gir nå stadig mer uttrykk for at hun er sulten.

Det aller største for tiden er bokstaver. Vi synger alfabetet og staver ord for harde livet. Ingen tvil om at her skal vi lære oss å lese. Det varmer også pappas hjerte at hun under et selskap i jula kunne fortelle at hun hadde fått gøøøør mange pakka. Vi må nok opprettholde besøksfrekvensen til Tydal. Og det er vel ingen tvil om at jula har vært ei spennende tid for Synne sin del, for under kveldsmaten ikveld lurte hun på om "hvor mange dager er det igjen til jul pappa?" He he.....det er bare å begynne å telle ned igjen :o)

I morgen er det tilbake til hverdagen med jobb, barnehage og hjemmekos for de har muligheten til det. Jeg tror Synne gleder seg til å treffe vennene sine igjen, og alle har nok masse å fortelle om jula som nå er over.

Heldigvis går vi mot lysere tider, og vi ser fram til å bruke masse tid sammen, både innendørs og ute i snøen. Vi er en familie på fire som skal bruke 2012 til å ta ytterligere steg videre i riktig retning.

Godt nytt år til alle sammen.

Synne og søskenbarn Hanna liker at det er fyrverkeri på kaka.

Nissejenta er klar for julaften. Måtte timene gå fort...

Stolt storesøster mater lillebror.

Hele famen på selveste julekvelden. Flott gjeng...

Forbildet Malin er toppen, også på julaften.

På besøk hos bestemor og bestefar i Tydal, og da må skiene prøves.

Snø er hærlig. Mørket er ingen hindring.

Synne og søskenbarn Ida klar for raketter på nyttårsaften

Julemiddag på hjemmebane mellom slagene.

Nå er det jul igjen...ja nå er det JAGGU jul igjen !!

Synes jeg nettopp hadde satt bort julepynten, så er jeg jammen begynnt å snoke i kassene igjen! Litt trivsel med litt ekstra lys i stua, og for ikke å snakke om alle levende lysene som blafrer....me like :)Teller fort nesten 25 brinnende punkt her jeg sitter, neida det er ikke vår oppvarmmingskilde. Bare et middel for lun hygge:)


Adventsstemning:)



Den tradisjonelle pepperkakebakinga er unnagjort...pyntinga også :)


Uff, hvor tida går! Idag har vi vært på 5mnd kontroll med junior, altså vi snakker snart et
1/2 år!! Lille Trille veide ikke mindre enn 8360g, så her bærer vi ikke mye preg av å være nesten 3 uker for tidlig ut til dagens lys! Rart igrunn, å legge bort klær som han vokser ut av, nesten før han vinner å ta det i bruk. Ikke akkurat det vi er vant til med Synne-tuppa :) Hun var også med på helsestasjonen idag, har vært litt småtufs denne uka, forkjølelse. Så da har hun vært hjemme fra bhg siste dagene. Formen har ikke vært så aller værst, men noen hostekuler og snørr og gørr har det vært. Tok en crp idag for å være på den sikre siden, og den ga litt utslag, men ikke mer enn at vi ser det an til over helga. Vi måtte lure oss en tur ut i snøen idag, til tuppa sin store glede. Var ikke mor imot heller, å få kommet seg ut en tur på lufting. Syke barn + innetid = tålmodighetsprøve!!! Men det må sies at hun har vært blid og fornøyd tross alt, så vi har kosa oss med adventskos......ikke minst skomakergata! Den fenger foreløpig mer enn blånissene, for Synne er skuffet over at det ikke er røde nisser i serien, og det er kanskje ikke så rart!! Så da ender det med at jeg blir sittende alene å se på turte og tvilling og resten av gjengen!

Et puslespill, et puslespill......


Og når blånissene først er nevnt, minner det meg om siste helgs utfart, nemlig da på Røros! Vi hadde en kjempefin helg på Bergstaden....eller Staa, som nok er den lokale varianten, sammen med onkel Kristian Makan til julestemning tror jeg nesten jeg ikke har vært borti. Idealet om at Røros er den ultimate stedet før jul, stemte noe voldsomt. Storkosa oss til de grader....og Magnus kosa seg så godt at han ikke hadde tid til å sove på kveldene......hmmmm!! Vi lånte leilighet i kjerkgata, riimelig sentralt. Fikk gått meg et par turer og bare nøt stemningen!! Hit vil vi tilbake!! Fikk med oss julegrantenning med nisser og det som hører med, litt aking ble det også tid til og litt shopping også da, skulle bare mangle :)



Gikk meg en kveldstur og fikk knipset noen stemningsbilder!




Kan du høre skomakergatasangen i det fjerne? :)



Hærrlig!


Tid til søskenkos ble det også!

Har vært litt på farten denne mnd. 3uker siden var hele gjengen i Åre sammen med fam Svendgård. Kjempetrivelig tur, med nabotåget. Der ble det bading som ble den store aktiviteten. Til stor stas for de to tuppene som var med. Lånte ei superfin leilighet, og bare slappet av. Også her ble Magnus VELL ivrig på å IKKE ta kvelden for tidlig, han merker vel når han er på ukjent terreng :)

14dager siden, var Synne og pappsen i kirka og "henta" 4årsboka. Litt blyyg 4åring her i huset, men boka ble med hjem og er en yndet bok på sengen......amen!!
Samme dag tok jeg og Synne turen ned på Stjørdal kino for å overvære "pippi feirer jul" sammen med Line og Mille. Stoor stas det også:)

Venter spent på hva Pippi har å by på!

Ellers må jeg nevne at jeg endelig har fått gjort bloggen om til bok!! Det er en verdifull bok, som jeg stadig vekk må lese litt i og mimre fra de siste par årene. Ser at MYE er glemt....heldigvis!!

Imorgen er det feiring av tante Solveig som står på menyet, før Synne tar turen til Tydal sammen med tante Inger Heidi. Vi voksne skal ut på en sosial happening sammen med spareforeninga, blir nok trivsel :)

God helg godtfolk!!

11.11.11

Kunne ikke la være å skrive noen ord på denne dagen! Ikke at jeg har så mye å formidle, men det er greitt for ettertiden at man har nedskrevet hva som var det store denne dagen, når man om 30år får spm "hva gjorde du 11.11.11?" :)

For det første er jeg tante til en kjekk kar som fyller 13år i dag! Hipp Hurra Jan Halvard!!
Nå får vi ikke deltatt på feiringen senere idag, men det er nok, ifølge Synne så absolutt en gyldig grunn for det fraværet! For på loftet ligger det nå ei tuppe som har gledet seg lenge til denne dagen. Utpå ettermiddagen bærer det til Åre med tog for alle mann. I tillegg en familie til, med en jente som er på samme alder som Synne. Så der venter bading og skøy for 2 jenter som nok er forventningsfulle idag :) Har begynt å pakke, og det er ikke til å tro.....kun 2 netter borte og en haug med bagasje;) Nå skal det sies at vi genererer litt ekstra bagasje med sondemat, bleier, medisiner, flasker og flaskemat for lillemann. Vi gleder oss alle til å komme oss litt bort, så blir det så godt å komme hjem igjen.....som ifølge Synne blir om 10 dager!!!!! Tipper jeg er fornøyd etter de to planlagte nettene!

Ellers har vi hatt nye uker i full fart, med trivelig besøk her hjemme og med nok ei innholdsrik Lena-helg for Synne sin del!

Håper alle dere ute får en uforglemmelig 11.11.11, så ønsker jeg alle sammen en riktig god helg! Husk farsdag på søndag:o)

Henger nesten ikke med....

Svusj.....så har det plutselig gått en måned igjen. Og siden denne bloggens oppstandelse, er det nok første gangen det har gått over en mnd siden siste oppdatering! Det vitner nok at familieforøkelsen har gitt oss et noe større aktivitetsnivå, og mindre "egentid" om man kan si det slik!

Og hva har vi gjort den siste mnd......hmmm......må nok sette igang de små grå litt!!


Hytta er toppers!

Husker iallfall at vi har hatt to kjempefine helger på hytta i stugudal. Ene helga var Synne hos Lena, mens den andre helga var hun med, og stoooorkoste seg til de grader. Ikke lenge etter vi ankom Skytterkollen, tittet hun på meg og sa svært overtalende "Vi skal være her i 4 netter ja?" mens hun selv nikket for å forsterke det hun sa :) Hun fikk da prøve skiene for første gang denne sesongen, samt en runde med rattkjelken. Alltid stas med den første snøen.


"Jeg vandrer med freidig mot...."



Snodig blanding....snø og meitemark :o)

Må ellers bare legge til en liten historie fra denne turen;
- Synne og pappan holder på ute rundt hytta med litt vedarbeid og lek. Med det samme jeg ser ut av vinduet mot der de holder til, hopper en STOR HVIT hare rett forbi føttende til Synne. Jon Håkon står med ryggen til henne, og jeg skjønner han ikke får med seg dette. Jeg går ut for å fortelle hva jeg har sett, og han står og smiler for seg selv. " Synne sier det sprang ei geit forbi" :)


Søskenkjærlighet :)

Vi har jo hatt en nesten bemerkelsesverdig varm og fin oktober, som har gitt mange fine utestunder selv om mørket kommer sigende tidligere og tidligere. Synne og pappsen har bl.a vært på lommelykttur til gapahuken. Spennende med lys i møket. Kino har de også vært på, og for ikke å nevne bassenget som er toppers de luxe!! Og forøvrig en fin aktivitet etter en hektisk uke for liten og stor. Barnehagens miljøaktivitet setter også spor, og det er stas å plukke søppel rundt hus og heim, "for det blir så godt for naturen" Liten miljøverner som bor i vårt hus :)


Lommelykt-tur til Gapahuken!

Dagene for oss to som er hjemme, fyker avgårde. Magnus har nå rukket å bli 4mnd gammel, og vokser og trives og blitt en ordentlig hjerteknuser. Når han ikke spiser eller sover, ligger han å smiler og gurgler sine beste "gurglehistorier", og vi andre blir lett revet med, og gurgler tilbake :) 2 tenner har det også ploppet opp i sjarmørens munn :) Snakk om å lande med begge føttene, etter en heller trøblete start på 2barnsmorlivet, jmf tidligere blogg. NÅ kan jeg le av meg selv, og tenker 3mnd tilbake i tid :)
Vi har hatt mange lange og fine trilleturer i det fine høstværet.....alene.....og med trivelig selskap. Rett som det er treffer vi andre bebis-mammaer, og utveksler "gø`er" og andre babyrelaterte nyhetsstoff.
Ellers fikk jeg selv en hærlig tur på hesteryggen sist mandag. Vår alles kjære Lena, som er Synnes avlaster, lånte villig ut hesten mens hun tok ansvaret for Magnus`n. Og du verden for en godt utnyttet halvannen time i nyyyydelig vær, uti skogen i vikvarvet med utsikt over halve Selbu. Dette frister veldig til gjentakelse må jeg si :o)


Say no more.....

Vårt eldste engelbarn har innsett at hun har blitt 4 år, dermed kan hun KLARE ALT SELV!! Dette med ulike resultater.....noen litt bedre enn andre vil jeg si! Men til hennes forsvar har hun blitt en flink liten dame, som kun mangler litt på samarbeidviljen enkelte ganger. Språket blir bedre og bedre og når det kommer til spisingen, ser vi også her at ting går framover. Hun er flinkere til å smake på ting, om det så er bare et musebitt. Hun er iallfall mer bevisst på dette med mat selv, og er veldig glad for å fortelle gode nyheter på matfronten når jeg kommer å hente henne i bhg. En ny "topp" er nådd denne uken, da hun fortærte en helt youghurt! Kryss i taket!! Vi har siden siste blogg vært i kontakt med spiseteamet. Ikke mye nytt kom fram. Vi fikk kreditt for den måten vi jobber på, og at vi bare må fortsette med å skynde oss laaaangsomt! Så her snakker vi t å l m o d!! Googler du tålmod, mistenker jeg det vil stå noe sånnt som; Tålmod er noe du ikke har, men noe du opparbeider deg når du må ha det. Når du tror du er gått tom, finner du alltid et reservelager en plass du ikke trodde du hadde! Skulle du mot formodning tømmes helt for tålmod, sørg for å befinne deg på en plass du er mutters alene- hvor ingen kan hverken se eller høre deg.....!!!!


"Klare sjøl æ mamma"....."NEI, vent....mamma kjæm å hjæ......BANG!!!! Dermed låg ketchupflaska i golvet å ketchupen ble så fint dandert rundt omkrig i kjøkkenet; Golv, vegg, ovn, stoler, bord....you name it.....!!
Joda......klare sjøl du Synne :=)

I tillegg har synne vært på en ordinær kontroll sist uke. Ting ser bra ut for hennes del medisinsk sett, men vi som foreldre føler litt på ulike bekymringer i takt med at synne blir eldre. Det ene er det at hun er så lita og sped som hun er. Hun har ennå ikke nådd meter`n, og står fortsatt på 13 kilo, noe som ikke er det helt store. Håpet er at Synne kan redusere litt på den ene medisinen, som er veksthemmende. Venter spent på tilbakemeldinger på dette. Må si det er en "skremmende" tanke at hun i underkant av 2 år er skolestarter......:/

Nå er vi straks ferdig med nok en helg, og det en helg som har vært sosial og trivelig. Igår debuterte Synne på barnehagebursdag, og senere på dagen feiret vi bursdag nr 2. Synne har storkosa seg sammen med små og store venner:) Og hun avsluttet gårsdagens siste bursdag med å "tusj-elere" vaskeromsgolvet der vi var!! Til mammas STORE skrekk, satt hun sååå avslappet på naborommet og med stoisk ro" Det e æ som har gort det" !!!!!!!!!!! Skal man le eller gråte?!? Hadde hun vært noen år eldre hadde hun værsegod fått ta oppgaven med å vaske det bort selv, men 4 år er vel en litt uskyldig alder enda. MEN at slik gjør man ikke har hun....om ikke lært......så iallfall fått høre noen ganger!! Og vi har fått bekreftet at gulvet er fritt for tusj igjen. Tenker med gru på at på naborommet var det tregolv og ikke golvbelegg........ :-)

Idag har vi hatt superkoselig besøk av Anita og Tonje. Stor stas for liten og stor, og håper det ikke går like lenge til neste gang:)

Ellers kan jeg nevne at jeg i disse dager går å venter på en spennende pakke i posten. Har endelig klart å gjøre bok av bloggen. Så siste 2 1/2 års blogging er festet i en perm, DET blir en verdifull bok må jeg si!

Nå gjør vi oss klar for ny uke her, og far i huset starter en ny epoke på "ny" arbeidsplass! Lykke til pappsen!

Feiringer i kø!

Ja, det er en hektisk tid vi er inne i. Sist helg feiret vi bestefar sin 80 årsdag. Det var med brask og bram for både liten og stor. Vær og lokaliteter kunne ikke vært bedre, da vi feiret på Patrusli Gård på Stugudal i nyyydelig høst-sol. Tror både jubilant og gjester var godt fornøyd med feiringen!


Bestefar og englebarna :)


Nå til helga skal Magnus døpes, og da tar vi nok en gang turen til Tydal. Han skal, som Synne også gjorde, døpes i Tydal kirke. Etterpå drar vi på idrettshuset for litt middag før vi tilslutt tar kaffen hos bestemor og bestefar. Håper og tror det vil bli en minnerik og fin dag for liten og stor:)

Ellers har dagene flydd de siste ukene. Plutselig er lillebror blitt 3 mnd gammel!!! Hjelpes min!! Synne har siden siste blogg vært på nok ei Lena-helg. Det har hun ikke vært siden lillebror kom til verden, men det var en meget fornøyd tuppe som pakket sekken klar for ei helg i Vikvarvet. Og der ventet Englida.....Synnes nye kompis på 4 ben. Lena har gått til anskaffelse av hest, og det ble meeeget godt mottatt for Synne sin del, og ridehjelmen er herved innkjøpt MED rosa trekk på innsiden:) Håper på mange fine turer for de sin del. Super trening for Synne som har svake muskler i magen!!!! Og det har heller ikke noe å si for mamman som selv har vært hestejente i sine yngre dager:)

Synne satte forøvrig rekord anng spising denne helga. 2 ganger hadde hun spist 1 hel brødskive med skorper og alt. DA begynner vi å snakke!! Dette motiverer oss til videre jobb for å nå målet om å bli kvitt knappen før eller senere!



Midt i blinken for både liten og stor :)



Her har vi ikke tid til å ta av hjelmen selv om det er matpause :)

Nå går vi straks inn i Oktober og generellt en kaldere tid. Mørkere har det også blitt. VI håper likevel vi får noen fine dager med utetid og lek og trivsel. Vi har trena litt på sykling i høst, noe som Synne begynner å få dreisen på! Blir stadig vekk imponert av hvor hun strider til verket med liv og lyst, selv om fysikken ikke alltid strekker til! Flinkeste tuppa vår <3




På sykkeltur til Baro :)

HURRA for verdens beste Synne :)

VELDIG stas med feiring og kappe i bhg!!

Da er en laaang dag over, og det minste bursdagsbarnet sover sin søteste søvn! Og det var en meeeget godt fornøyd tuppe som tok kvelden litt på overtid ikveld:) Men det er ikke hver dag man har bursdag!! Tenkt at Synne har fylt 4 år, vanvittig hvor tiden flyr!! Det har vært full fart i hele dag, med feiring i bhg og full bursdagfest her hjemme i ettermiddag! Det har vært en bursdagsfeiring en prinsesse verdig :) Nok en gang gratulerer med dagen lille venn, håper du er fornøyd med dagens happeninger!! For ikke å snakke om alle de superduper fine gavene, med alt fra klær, puslespill, datamaskin, lego, og mye annet av spill og leker!! Mange takk til dere alle, som har feiret prinsessa vår idag!! Og mamman synes selvfølgelig det er trivelig å dele sin bursdag med tuppelura, det er lett å glemme at jeg selv fyller år samme dag. Men så er det ikke mye å huske på lenger heller da.....iallfall ikke når det gjelder alderen :) Men takk for alle fine gaver jeg også har fått!!



Hørt like før kaffen ble servert: "Mamma, ska det der forestille Hello Kitty?"
He he....ikke heelt heldig med det estetiske nei............



....men det blåser vi i :)

Og imorgen blir det mere feiring. Det hørtes ikke ut som det var noe problem det heller for Synne-mor, så det blir toppers:)

Og når det gjelder siste blogg-utblåsning jeg hadde.....NÅ begynner jeg å overvinne kontrollen igjen, så dette blir bra:) Magnus har vært et par ganger til soneterapaut, og sover mer på dagtid. Han tørr vel heller ikke annet etter mammas utblåsning! Men det var tydeligvis det som skulle til :)

Digresjon med aggresjon.....hjertesukk fra en fersk tobarnsmor:)

Hvem sa at småbarnslivet er hektisk?!?

Jeg trodde vi var i småbarnslivets boble jeg, og der var vi....men bare med èn fot.....den andre "foten" ble født for 2 måneder siden, og er den fineste guttebabyen her på jord!! Og etter min mening, den med de største lungene:)Det heter så fint at babyer "bare spiser, sover og bæsjer" NEI de gjør ikke BARE det.....de gråter også!!!! ENKELTE mer enn ANDRE!!! Så var det sagt! :)

Men, altså har min tobarnstilværelse vart i 2mnd, og jeg føler meg litt....forvirra! Ikke har jeg fått med meg at dagene plutselig har fått mindre timer.....og ikke visste jeg at Et barn føles som et barn, men at to føles som .....MANGE!!! Jeg tar meg stadig vekk i å tenke, hvorfor fikk jeg ikke gjort mer her hjemme med bare Synne i flokken? Men nå har jeg lært meg noen "nye" leveregler, som forhåpentligvis er bare forbigående. Men du skjønner du er i den berømte småbarnsbobla når du:
- Vurderer å dusje med klærne på, for da får du vasket de samtidig. Du er forresten overlykkelig for faktisk å få dusjet!!!!!
- Når du står opp på morran og tar på det nærmeste du finner av klær.....og det blir tilfeldigvis det samme som du hadde på igår...og i overgårs....og i .......Vurderer den derre dusjen.....:)
- Når far kommer hjem fra jobb og du rekker såvidt å låse opp døra før han stopper bilen. Du puster lettet ut over ikke ha blitt avslørt over at du ikke har rukket å komme deg ut av døra ila dagen, men blir dessverre like fort avslørt når han spør hvor posten er..........:) Men middagen kan han se laangt etter, DET kom for fort på :)
- Når du klarer å svartbrenne både potet og gulerot (som lå i hver sin kjele!!) Men fiskekakene berget......iallfall på den ene siden! Smøret smakte forøvrig godt:)

Ahhh....jeg prøver stadig vekk å minne meg på at dette er bare for en periode!!

Idag har altså jeg og begge barna styra på her heime. Synne starta selvfølgelig dagen i rett tid, iom at hun hadde fri fra bhg. Men hun stakkar, har måttet tålt lillebrors store behov for å lufte lunger heeeele dagen, og til tross for noen "ikkeeee lillebrooor" og fingre i ørene, synes jeg det hun er tålmodig og flink. Jeg prøver å forklare henne på beste pedagogiske vis, når hun roper til han i irritasjon, at han kan ikke snakke, derfor må han få gråte når han vil "si oss noe" Mens i realiteten er jeg like fristet til å rope SLUTT Å SKRIIIIIK!!!!
Men altså har han holdt det gående, idag som mange andre dager, godt utover dagen. Og pga dårlig samvittighet for Synne, dristet jeg meg frampå med å foreslå baking da jeg fikk han til å sove etter en time med byssan lull m.m!!! For baking er toppers for Synne. Dette slo hun selvfølgelig til på, og jeg følte at det var en fin idè....og det var det......i nøyaktig 7 minutter.....for så lenge skulle han sove!! Og på de 7 minuttene rakk vi akkurat å rote det meste oppi bakebollen. Så DET var praktisk med gjærdeig da liksom:)

Mye er hektisk med dette livet. Èn ting er det du kan gjøre noe med (les: husarbeid etc) Jeg er fornøyd når jeg holder på med det, for da betyr det mest sannsynlig at lillebror sover. Og så effektiv vi blir jo mindre tid vi har til rådighet. Vi er merkelig sammensatt :) Noe verre synes jeg det er med ting jeg ikke kan gjør mye med, som når han gråter så sårt som han gjør. Har selvfølgelig prøvd det meste av råd, tips og taps. Ikke mye som ser ut til å virke foreløpig, men jeg tenker å gå grundigere til verks for å se om det er noe annet enn vondt i mangen å sånn typisk spebarnsplager. Men sånn som han holder det gående på dagtid, er det ikke råd å få tatt en tlf som kanskje varer mer enn 5 min. MEN i morgen kanskje......:) Finner det forresten meeeeeget merkelig at ikke min mamma, som fikk 4 BARN I LØPET AV 5,5 ÅR, ikke har fått kongens fortjenestemedalje og annet gull!! Skal ikke skrive hva jeg sa iløpet av min fødsel, men at både mamma og 4 barn og ikke bra var nevnt i samme setning, er helt sikkert!

Nå har det seg sånn at jeg delammer. Har ikke hatt nok mat, så han har fått litt tillegg nesten helt fra starten. MEN dere må ikke tru jeg slipper med delvis ammetåke fordi. Her om dagen skulle jeg og barna kjøre på stjørdalen. Stressa som jeg var, for vi hadde et klokkeslett vi skulle forholde seg til. Og KLOKKESLETT er dårlig forenelig med spedbarn!!!! Men vi kom oss iveg, og Synne klaget stadig vekk på at hun holdt på å falle i alle svingene. Og godt på veg over skogen begynte det å demre for meg......ehhh Synne....har jeg festet selene dine?? NEI det hadde ikke den forstyrra mora, men det gikk bra det også!! :)

Jeg blir sånn smått provosert av de som på død og liv skal glorifisere denne småbarnstiden. Hvem i hulesete synes det er koselig med gråååååt, bæsj, stress, dårlig nattesøvn, i det hele tatt følelsen av å MISTE KONTROLLEN!!!! I tillegg har jeg måttet svelget endel kameler. Jeg hadde tenkt å fullamme og jobber fortsatt med saken. Jeg hadde også planer om at hvis lillegull gråt, så skulle han få gjøre det uten at han til stadig skal opp i hendene. MEN hvem sitter med "hendene fulle" og gir flaske? Og når lillegull da, etter å ha vunnet over mamman både når det gjelder å få opp i hendene, og få flaske, og han ligger der god og mett i armene mine og titter meg dyypt inn i øynene og smiler det NYDELIGSTE smilet sitt.........DA skjønner jeg hva koselig betyr....DA er all gråt og stress glemt....for DA smelter mammahjerte helt og samme hvor trett og sliten man er, er alt glemt, og man kan ikke unngå å smile tilbake! I tillegg er det så godt å se hvor flink og stolt storesøster Synne har blitt! Synes det har gått over all forventning, superflink er hun, og Magnus er heldig med sitt valg av storesøster <3

For det er ingen menneskerett å få barn.....og i tillegg er det heller ingen selvfølge at de er friske. Men likevel tar jeg meg selv i å klage, selv om jeg har opplevd både det å miste to ganger og ikke minst det å føde et barn med en alvorlig diagnose! Slik er vi laget....heldigvis....for det går ikke an å sette ting opp imot hverandre. Livet vårt er her og nå, og da må man gjøre det beste ut av den. Noen dager litt slitsommere enn andre.....men med de siste 3-4 årene friskt i minne, så vet vi at dagen igår, er like fort glemt som alle andre dager man sliter seg igjennom. Og det skal så lite glede til for at en dag skal bli fin! :)

SÅNN.....da var hjernen luftet.....gjør godt å lette på trykket :)
Jeg har lovt meg selv å se tilbake på denne perioden og le av meg selv........men ikke enda, det er for tidlig!!! :)

Og som en liten avslutning....for de som lurer på det.....så går det veldig bra med Synne-mor i etterkant av operasjonen. Hun har begynt på bhg igjen, og stemmen begynner å normalisere seg. Hun er høyt og lavt....og vi ser spent framover om det er flere gevinster å hente i etterkant av inngrepet. Men den største er som sagt allerede høstet....det at hun puster ubesværet og har fått igjen nattesøvnen!! Tøffeste pia vårres <3

Vellykket operasjon!

Ja, så endelig er det da altså overstått!!! Inngrepet gikk veldig greitt, og det ble fjernet både ekte og falske mandler, så nå skulle det ligge til rette for å få pustet godt igjen for go`tuppa vår!


Tøffeste tuppa i lek få timer etter operasjonen!

Håpet er at dette inngrepet skal hjelpe henne på flere omeråder. Det viktigste er selvfølgelig det å få pustet bedre. Spesielt natta har vært svært ubehagelig siste mnd. Men også på dagtid har hun etterhvert fått problemer med pustinga. Håpet er også at det skal hjelpe for spisinga sin del, det må vi bare vente å se resultatet av. Det kommer nok litt an på hvor godt vi har klart å etablere spisinga på forhånd......spennende blir det iallfall å se! I tillegg håper vi selvfølgelig også at antallet infeksjoner skal avta! Nå må det sies at "gevinsten" allerede er høstet iom at vi allerede hører og ser klart forskjell på pustinga hennes. Det er en nytelse å høre/se henne etter hun har sovnet i senga si, der hun sover helt uanfektet :) Dette unner vi deg max lille venn <3


Stas med sykebesøk av lillebror:)

Når det gjelder formen til supertuppa, kan vi ikke si annet enn at den er upåklagelig mtp hva hun har vært igjennom. Tror jeg har hørt henne "klage" en gang på smerte, og det var ifbm svelging av mat bare noen timer etter operasjon! Selvfølgelig har hun vært litt pjusk de første par dagene, skulle bare mangle. Men det første hun gjorde da hun kom hjem fra sykehuset dagen etter inngrepet, var å strene rett opp på trampolina hvor hun hoppet og rullet hodekråke som om ingen ting hadde skjedd........hun slutter aldri å imponere den lille frøkena :) Det skal sies at hun har hatt noen urolige netter i etterkant, men det har (heldigvis) ikke vært pga smerte, men hun har bare våknet i tide og utide, med ønske om å leke og lignende. Det falt hvist ikke heeelt i smak hos pappan inatt da hun hadde store ønsker om å ha han med på leken i 03.00 tida.Har ingen annen forklaring på dette, enn at hun sikkert nok føler seg mer utkvilt på få timers søvn, enn hva hun tidligere har gjort på 12-13 timers søvn.
I tillegg har hun fått en lys og ukjent stemme, men dette vil nok gå seg til etterhvert.


Arti med nytt lekeapparat!

Så kort oppsummert er vi svært lettet over at inngrepet er overstått, og Synne-mor har nok en gang bevist at hun er en supertuppe av rang!!! Mamma og pappa er megastolt av deg <3

Denne bloggen har og skal handle primært om Synne og hennes helsesituasjon. Men nå har hun da blitt storesøster, så innimellom vil det nok bli noen ord om lillebror også. Foreløpig er det ikke mye annet å melde fra den fronten enn mat, gråt å bleieskift! That`s it liksom :) Men vi har inntrykk av at det er stas å være storesøster. Skikkelig flink er hun. Synes vi foreløpig ser uventet lite sjalusi. Selvfølgelig blir hun lei av lillebrors trang til å "lufte lungene" innimellom, men hvem blir ikke lei av det......:) Vil gjerne kose og sitte med han på fanget. Hun passer på å varsle når andre bærer på han at "hainn e vårres" <3 Hører mindre om å bli med på bleieskift etter at han rettet tissefanten mot henne og fyrte av.....man kan vel kalle det innertier - og det ansiktsuttrykket skulle vært "belønnet" med en ramme og veggplass :) En slik hverdagshistorie man gjemmer langt bak i minnet men som aldri blir glemt :)

Nærmere begrepet pappajente kommer man
knapt ikke. Hun holder fast i pappas bukse,
mens han klipper plena :)


Litj-sjarmøren vårres

ENDELIG klart for operasjon fjerning av mandler!!

Jippi......eller man skal vel ærlig talt ikke være glad for at sitt eget barn skal gjennnomgå en operasjon, men i dette tilfelle skal det bli en lettelse!! Nå skal endelig mandlene fjernes, og det er på høy tid. Stakkars store litj-tuppa vårres, som hun har slitt de siste mnd. Spesielt har det gått ut over nattesøven og kvaliteten på den. Hun har snorket som en kar med pustestopper og alt som værre er! Forferdelig å høre og se på hvordan hun har slitt om natten siste tiden. I tillegg har hun nesten ikke vært til å forstått når hun har pratet, så grøtete i målet pga hoven hals.

Så blir ikke hennes tilværelse etterhvert mye bedre vet ikke jeg. Håpet er at hun i tillegg til å få en bedre tilværelse pustemessig, forhåpentlig skal få bedre smaken på mat. Tør nesten ikke tenke den tanken, men tenk hvis.......TENK HVIS det faktisk skal skje at hun nå skal få lyst og smaken på mat, så vi etterhvert kan gå ned på sondemat osv.... DET hadde jammen vært å få en ny tilværelse.

Uansett unner jeg henne av hele mitt hjerte at hun skal få bedre nattesøvn og da en bedre hverdag med det som følger med det. Hun og pappsen har iallfall inntatt sykehuset, til Synnes stooore glede, og i følge Jon Håkon har hun nok en gang funnet seg godt til rette, både med ansatte og "innsatte" :) Godt å høre det. Må bare legge ut denne lenken fra dagens syssel på sykehusets førskole. Verdens fineste kattepus spør du meg:) http://www.facebook.com/photo.php?fbid=10150257555311016&set=a.393481846015.176858.607151015&type=1

Så her i huset styrer jeg og lillebror et par dager for oss selv. Idag har vi vært på en super trilletur sammen med Åshild og Marthe, noe vi håper å gjenta mange ganger i tiden framover. Her ikveld har vi hatt et trivelig besøk av Lena, Synnes supre avlaster. Eller rettere sagt tante Lena som Synne kaller henne. Det sier vel sitt:)

Operasjonen utsatt!!

Ja, som nevnt i gårsdagens blogg, kler det ikke oss helt at ting går vår vei! Så i skrivende stund er Jon Håkon og Synne på tur heim igjen fra sykehuset med uforettet sak!! Etter blodprøver igår viste det seg at Synne hadde høy crp i kroppen, som indikerer infeksjon. Det igjen gjør at de ikke tørr legge henne i narkose. Nå ser det vel ut som det er urinveisinfeksjon som hadde vært ufarlig for narkosen, men siden de ikke er helt sikker på at det ikke er luftveiene, blir det utsettelse.....nært sagt selvfølgelig!!!! Iflg Jon Håkon hadde de lovt å ta henne tilbake ila de første 14 dagerne. Det gjenstår å se om de holder hva de lover.......

Stolt storesøster med nye utfordringer!!

Ja, så er ventetida over, og Synne har endelig blitt storesøster til verdens fineste lillebror :) Nå har det gått 3 uker siden lillebror så dagens lys, den 30 Juni, men dagene flyr med to små, så først nå fant jeg en mulighet for å blogge om denne store begivenheten!!
Etter mye om å men, ble navnet Magnus, etter å ha hatt både Ole Johan, Jonas (iflg Synne) og Syver som navn! Men vi fant det riktige til slutt:) Han ble født 2 1/2 uke før termin, 3450g og 49 lang! Akkurat passe stor - ifølge den fødende mor :)

Tiden etter fødselen har som nevnt flydd av sted. Ting har ikke gått så greitt som jeg håpet på, så vi har knotet litt med matinga jeg og Magnus. Det viser seg at jeg ikke har nok mat til han, så han har ikke lagt på seg tilstrekkelig som vi har ønsket. Så det er bare å bite i det sure eple og fylle etter med tillegg. Så lenge han er mett og legger på seg er det i og for seg uvesentlig hva han får, men ønsket og håpet var å kunne amme, men foreløpig er det dårlig melkeproduksjon. Så her går dagene med til pumping, pupping, veiing......og ellers drikkes det ammete og "sniffes" nesespray i håp om å få opp produksjonen. I tillegg har Magnus slitt med "bæsjeapparatet" og har hatt svært lite avføring siden vi kom hjem. Nå har vi fått super hjelp av Elin Merete som er soneterapaut. Hun har massert lillegutt og ting er på gang. Det er liksom for enkelt for oss at ting skal gå av seg selv, det MÅ helst være noe.......:) Jeg kom over noen fornuftige ord i min fortvilelse på leting etter gode ammeråd, og det er at Mamming er vigtigere enn amming! Og så enkelt kan det vel sies:) Det er bare om å huske det når det "koker" som værst!

I skrivende stund er jeg og Magnus hjemme alene! Vi tok idag farvel til Synne og pappan som dro på en ny sykehustur. I morgen skal Synne gjennom en ny operasjon. Da skal mandlene fjernes! Det skal bli meget spennende å se resultatet på sikt, både med tanke på alle infeksjoner hun har hatt og ikke minst om det vil gjøre utslag for spisetreninga sin del!! Håper virkelig for Synne sin del at det vil slå positivt ut på alle måter, siden det er min egen "skyld" at hun skal igjennom denne operasjonen. Har selv satt igang denne prosessen, men ble betrygget da jeg tidligere idag snakket med Jon Håkon. Da hadde de vært på samtale med øre/nese/hals-legen, og han mente hun ville få en mye bedre tilværelse etter denne operasjonen, for det var visstnok trangt om plassen nedi halsen hennes!! Litt spesielt er det å være her hjemme mens hun er på sykehuset, men pappan er nok den beste "supporteren" akkurat nå!! Hun var iallfall klar for sykehusoppholdet. Hun har telt ned i flere dager, og slo opp døra på soverommet imårrest og uttrykte henrykt; SYKEHUSET IDAAAAG!!! Kunne liksom ikke kommet seg fortnok avgårde......:) Godt å se det iallfall! En liten lenke som viser at hun har det helt greitt der hun er; http://www.facebook.com/photo.php?fbid=10150241129571016&set=a.393481846015.176858.607151015&type=1&theater

Med ammetåka godt plantet innabords, er nok ikke jeg rette person til å oppsummere siste ukenes happeninger. Husker ikke annet enn igangsatt fødsel, puppestyr og bleieskift, men husker såvidt Jon Håkon nevnte at han og Synne hadde vært på sirkus her en kveld.....:) Håper ting går seg litt til etterhvert slik at vi kommer oss ut og kan nyte siste rest av sommer og sol!

Men altså aller først krysser vi alt vi har for at morgendagens operasjon går bra!! Masse masse lykke til store lille prinsessen min! Du er verdens tøffeste!!! <3

Bilder kommer etterhvert!

Venter fortsatt på svarene

Lilleputthammer var toppers. Synne storkoste seg i parken.

Det har gått alt for lang tid siden siste blogg, men det har jo en viss sammenheng med at ting igjen går vår veg. For nå er vannkoppe-alarmen avblåst, selv om vi fortsatt ikke har fått noe godt svar på om det var vannkopper eller ikke. Men de røde prikkene er borte, og vi er atter tilbake til den normale hverdagen.

Men vannkoppe-svar er ikke det eneste vi venter på når det gjelder St. Olavs for tiden. Synne er fortsatt tett, og det er tatt en avgjørelse på at vi skal fjerne mandlene. Det tror jeg vil lette hverdagen hennes mye. Har selv tatt mandlene, og vet hvor mye ulumskheter disse kan forårsake. For tiden er matlysten langt i fra på topp, og hun sover heller ikke godt om nettene. Det jobbes hele tiden med å få nok luft. Så håpet er at kirurgene på St. Olavs så raskt som mulig finner plass til henne på timeplanen.

Tross alt rotet i vår, går Synne for full maskin for tiden. I barnehagen skryter de av henne i forhold til framskrittene hun har gjort, og på hjemmebane skjer det noe hele tiden. Både språkmessig og fysisk er hun i rivende utvikling, og det merker nok alle sammen. Både liten og stor sovner godt om kveldene.

Et sentralt tema i huset nå om dagen, er familieforøkelsen som rykker stadig nærmere. Vi har nå omtrent en måned igjen før lillebror skal se dagens lys. Synne er veldig opptatt av det som skal skje, men verner samtidig om sine egne ting straks det blir snakk om at det kan lillebror få låne eller bruke. Blant de voksne er det navnedebatten som gjelder. Svaret kommer snart.......

Eller så har familien Slungård gjennomført det som nok blir årets ferietur. Selv med noen småsjabre turdeltakere, satte vi kursen for Hafjell og Lilleputthammer. I to dager løp Synne fra aktivitet til aktivitet, og det var ingen tvil om at dette ble fullklaff. Hun storkoste seg, og været var helt nydelig. Langt unna det vi ser på tv-skjermen fra Gudbrandsdalen i disse dager. På tur hjem besøkte vi gammeltante Randi på Tolga, og der rakk hun å sjarmere østerdalingene i senk.

Stas med karusell, i hvert fall for den som er liten.

En annen ting som har opptatt Synne litt i det siste er o-løp. Hver onsdag deltar Synne og pappsen på orientering, og i kveld var det Brennmyra som var stedet. Sammen med Marius og Ingeborg la vi ut på leting etter poster, og det er stor stas å være ute. Nå skal det sies at tålmodigheten blir satt på prøve når vi skal delta i o-løp med to nysgjerrige og oppfinnsomme damer. Men for oss er det nok at Synne koser seg ute i naturen. Tiden er ikke det viktigste, selv om vi innerst inne mener at det viktigste er å vinne :-)

I morgen er det sommeravslutning i barnehagen, og vi setter kursen mot Nøstermoen og Vikvarvet. Her blir det grilling og aktiviteter for store og små. Vi gleder oss allerede, både til i morgen og alt det spennende som skal skje i Uglemsmoen 25 i sommer.

Vannkopper eller ikke....?

Da har Synne startet antibiotika kur nr 8 dette året! Men denne gangen er det en noe mer spesiell kur hun tar. Lørdag morgen våknet vi til rødt utslett på bryst/hals til tuppa, og fant fort ut at dette ville vi overlate til fagfolk å ta ei avgjørelse på hva var. Formen hennes sånn ellers var helt fin, bortsett fra litt hoste, så vi lurte på hva dette utslette kom av. Det første jeg tenker når jeg ser røde prikker er vannkopper, for det har vi fra dag en fått beskjed om at det bør/skal hun ikke ha pga nedsatt immunforsvar. Nå er hun riktignok vaksinert, men kan likevel få en mild form.
Synne og Jon Håkon tok turen på legevakta, og de ville heller ikke der ta noe ansvar for hva disse prikkene var, så da ble de sendt på St Olavs og isolat!! Der ble de i 2 døgn, og kom heim igjen på mandagen, fortsatt like uvitende til hva det er. Nå er prikkene snart helt borte, det kom heller ikke mange flere ila helgen. Bare noen til på magen. Det tar ganske lang tid før man får svar på om det er vannkoppesmitte, men siden hun ikke har gjort seg mye av dette utslettet, må jeg ærlig innrømme at jeg nå håper det faktisk er vannkopper, så er vi ferdig med dette!!!! Blir spennende å høre iallfall! Hun ble satt på medisin med en gang, noe hun fortsatt står på, og det er det jeg vil betegne som hestkur! 5 ganger i døgnet skal hun ha av den, og det merkes godt på en liten mage, stakkar lita.

I skrivende stund er tuppeluren på Lena-helg! Hun dro idag, strålende fornøyd med å få dra til Lena & co! Så da får vi se hva helgen bringer. For min del blir det meste avslapping siden magen begynner å ta form og plass. Skal på jobb en tur imorgen.

Igår var vi "å hilste" på lillebror igjen. Han ser ut til å ha det utmerket godt i sin lille hule, iallfall er det en aktiv krabat:) Formen er fortsatt upåklagelig, nå er det tross alt "bare" 2 mnd igjen, så da må man regne med at man kjenner det litt på kroppen. Har sånn smått begynt å plukke fram utstyr fra kvisten, greitt å få vasket opp og få ting i orden. "Ny" vogn er også innkjøpt, så snart er vi redan lillebror, til å hilse på. Vi gleder oss :)

17 Mai er også unnagjort. Vi ble med å gikk i toget sammen med barnehagen til Synne. Fint vær fram til toget startet, DA begynte det å regne!! På ettermiddagen tok vi turen på Stjørdal, hvor pappsen bl.a gjorde unna litt avis-arbeid! Tuppeluren ville ikke legge seg før hun fikk være med å ta ned flagget som hun tidligere på dagen var med å heise opp!


Nå ser vi fram til varmere dager....forhåpentligvis, og om ikke lenge står det Juni på kalenderen! Snart snur sola.....5 mnd siden jul.....nærmer oss 17 Juli med stormskritt.....WHÆÆÆÆÆÆ hvor blir tiden av!!!! :)

Nå er våren her:)

Endelig, endelig!!
Selv om snøbygene fortsatt herjer innimellom her i Selbu, har vi smakt på flere flotte vårdager med temperaturer som stadig vekk kryper høyere på graderstokken. Solhungrige kropper tar gladelig imot flere slike dager, og det er godt å kunne legge bort vinterklær m.m

Nå har det ikke vært innlegg her siden før påske. Og den ble som vanlig feiret på hytta i Stugudalen. Flotte dager med alt som hører med av påskerelaterte happeninger. Skiturer, grilling, solbrente trønderansikt,sjokoladespising, kortspill etc. Det eneste som ikke hørte hjemme i vårt påskeeventyr, var den lille, ekle gulbrune skapningen som det plutselig krydde av rundt omkring oss. Mulig et lemenår gjør bra for andre bestander, men at den er effektiv for å holde meg unna skog og fjell mens de herjer på er iallfall garantert!! Synne storkosa seg på hytta sammen med tanter, onkler og søskenbarn, og ville ikke hjem igjen. Blir nok ikke vanskelig å få med henne dit igjen :)

Uka etter påska ble en hektisk uke. Først tok vi turen med tuppa til St Olavs og avdeling øre-nese-hals. Kort fortalt ga det besøke seg utslag i at hun (forhåpentligvis) i nærmeste framtid skal operere bort mandlene ++ Hun gjennomførte i påska antibiotikakur nr 7 dette året!!!!......og slik kan vi ikke fortsette. Det ene er at hun blir dårlig form og nedsatt matlyst m.m ved hver infeksjon, men ikke minst er det slettes ikke bra med alle disse rundene for nyra sin del. Så vi maste på legen vår på St Olavs om henvisning videre til øre-nese-hals og den prosessen gikk veldig fort. Nå gjenstår det å se om hvor lang tid det tar til operasjonen vil skje. Greitt med alt som er unnagjort, selv om det ikke er noe inngrep jeg ser fram til!! Men det ene argumentet vårt er at hun nå likevel er sikret ernæring iom at hun har knappen. Spennende tider mao!! Håper VIRKELIG dette vil hjelpe henne til å unngå flere infeksjoner, samtidig som at vi har et håp om at det vil hjelpe henne til å få bedre matlyst!!

Samme uka dro vi til Oslo og 2årskontroll for nyretranspl. Foreløpig har vi fått bare fine tilbakemld på de prøvene som ble tatt, så pappas nyre ser ut til å være prima vare :) Selv om Synne ble stukket i armhuler og hender etter alle kunstens regler, på jakt etter blod, var det nesten på gråten hun utbrøt da vi landet på Værnes; "Æ vil på syyykehuuuseeet" :) DET er iallfall godt å høre for oss voksne. Hun er tydelig trygg på sykehus og fagfolk, og jeg mistenker henne å sole seg litt i glansen av all den oppmerksomheten disse sykehusturene gir :) Håper uansett dette varer i maange år til enda, for sykehus, sykepleiere, leger og jakt på blod er noe vi må forholde oss til i uoverskuelig framtid!

Selv vokser jeg og trives for tida. Runder i disse dager uke 30 i svangerskapet og er så heldig å få være frisk og i fin form. Nå begynner magen å være i vegen, og jeg kjenner det i ryggen innimellom at jeg begynner å bli framtung, men det skulle bare mangle! Mye er ulikt fra forrige svangerskap og vi har snakket om hvor "rart" det blir å få en tilsynelatende frisk baby. Alt fra amming og våkennetter til en baby-kropp uten ledninger blir rart....i positiv forstand :) Vi prøver stadig vekk å forberede Synne på sommerens forøkelse, noe usikkert om hvor mye som "går inn" ! Men lillebror blir oftere og oftere nevnt hører vi, så tydeligvis fanger hun opp noe. Men ikke heelt enig i at lillebror skal dele stellebort etc.....så tiden vil vise hvor forberedt hun faktisk er :) Vi tenker det skal gå veldig bra, og at vi må ta ting litt etter hvert. Forhåpentligvis skal jeg ruge mange uker til før vi får møte nurket :)

Nå går vi en finfin helg i møte, og vi har ulike aktiviteter på tapetet. Ligger an til å bli en flott helg. Synne og pappa startet helga i ettermiddag med en tur i bassenget, ingen dårlig start det heller!
God helg til alle der ute:)

I dag feirer vi 2-årsdag

Første møte mellom pappa og Synne etter transplantasjonen for 2 år siden. For mange har dagen i dag betydd påskefri og etterlengtede fridager. Men for oss betyr 15. april mye mer enn det. For nøyaktig 2 år siden lå Synne og pappa Jon Håkon på operasjonsbordet på Riksen. Synne skulle få ny nyre av pappa, og det skulle gi gullet vårt en ny start på livet. Og det har det så absolutt gitt. Selv om utfordringene fortsatt står i kø, er det ingen tvil om at den nye nyren var det Synne trengte for å få den utviklingen hun trenger. Nå ligger gullet og sover trygt i senga si, ganske så uvitende om hvilken dag det er. Hun vet selvsagt at hun har fått ny nyre av pappa, men skjønner nok ikke omfanget av hva det betyr. Men det får hun nok mer kunnskap om etter hvert som hun blir eldre. Les bloggen vi skrev i 15. april 2009. Vi har markert dagen med familiekos og en bedre middag. Nå er det tv-titting og avslapning på hver vår sofa. Det er fredag, og de kveldene er litt hellige. Samtidig er det påskeferie for damene i huset. Jon Håkon skal jobbe noe dager i litj-uka, men ikke mer enn at vi er kommet i påskemodus. Denne helga skal vi stort sett være rolig, selv om det kanskje blir noen småturer hit og dit. Senere blir det Stugudalen på oss alle. Les bloggen vi skrev 15. april 2010. Nå har vi ikke vært uten problemer den siste tiden heller. Synne har gang på gang fått påvist crp gjennom blodprøver. Men flere og flere indikasjoner har tydet på at det ikke nødvendigvis har hatt sammenheng med urinveiene. Så sist onsdag tok vi med oss Synne på St. Olav, og der kunne lege Gunnhild få bekreftet at det er snakk om virus i halsen. Synne har slitt med store mandler i lengre tid, og er nok her arvelig belastet etter sin far. Vi skal like etter påske til utredning hos øre-nese-hals-spesialist, og det ser vi fram til. Vi har også fått innkalling til 2-årskontroll på Riksen. Selv om det å dra på sykehustur ikke er noe å trakte etter, er det ingen tvil om at det samtidig er spennende å få treffe kjente fjes på Rikshospitalet. Men både formen til Synne og Berit er god for tiden, tross alle ulumskheter. Det merkes i huset, da aktivitetsnivået er stort. Synne viser stadig framgang, både fysisk, språkmessig og på andre felt. Men akkurat nå er det nesten kun en ting som står i hodet på gullet vårt. - Pappa, når ska vi res på hytta? Kan vi få det bedre?

Det finnes ikke dårlig vær......

En kort blogg-oppdatering fra uglemsmoen 25. Vi har vel ikke gjort de helt store krumspringene siden siste oppdatering, men dagene og ukene går likevel fort.

Vi har gjort unna endel bursdagsfeiringer på kort tid, deriblant pappsen i huset som ble tjueseksten år sist lørdag. Høydepunktet den helga ble nok likevel vår lille olympier som debuterte med nummer på brystet i skiløypa på søndagen. Og det i stråålende vær på Selbuskogen! Da ble årets barne-olympiade gjennomført. Jeg må innrømme at jeg ikke var veeldig gira i forkant på å gå i kø på ski etc.....men disse negative tankene ble heldigvis gjort til skamme. For det var en kjempedag for liten og stor, og dette frister til gjentakelse, gjerne med vær-garanti :) Selvfølgelig hjalp det på med godt vær, og trivelig selskap av både slekt og venner:)


Hjelper gladelig til med å lage bursdagskake til pappsen.
Upåklagelig stil.


Klar for start.

Matpause!


Sporty søskenbarngjeng!

Sliten skihelt fornøyd med dagen!

Vi har faktisk idag hatt nok et par fine timer på Selbuskogen. Synne var hjemme fra bhg og koste seg sammen med mammsen. Og etter en tur på hårklipp, dro vi heim og bakte horn med pølser. Så pakket vi sekken med nybakt, litt drikke, sitteunderlag og akebrett så dro vi på skogen, akkurat i sånn passe tid at vi møtte pappsen der som kom direkte fra jobb. Der spente vi på oss skia, og tuslet iveg i passe Synne-tempo. Hun viste vei, og vi fulgte etter. Synne fikk "trene" på nedoverbakker til stor begeistring. Hun satte til og selv om det blir mye knall og fall, viser hun store framskritt på balanse og teknikk. Det er vel nettopp slike "treningsrunder" som må til for å mestre denne aktiviteten. Vi fikk etterhvert tid til en liten rast. Synne satt ikke lenge nedpå før hun måtte utfordre bakkene med akebrettet. Hun er ikke akkurat redd for å sette til :)

Nærmest selvfølgelig står hun for tiden på nok en antibiotikakur. Den fjerde siden jul!!! Dette vil ingen ende ta, men nå er det ikke urinveiene, men halsen som "roper om hjelp". Jeg har mine mistanker om at mandlene er litt forstørret, og gir noen av de infeksjonene hun har hatt den siste tiden, men som vi igjen setter på kontoen for urinveisinfeksjon. Dette er noe vi skal følge opp med legene, for hvis de er til konstant trøbbel, vil jeg heller få de fjerna. Tenker spesielt på at det kan gi henne unødvendig spisevegring, nå som det er veldig viktig!! Må høre hva spesialistene tenker om dette!

Ja, ja.....kan skje den beste dette her! Blir litt ekstra sliten når man får antibiotika i kroppen!

Nå har vi også fått innkallelse til 2 års kntr for transplantasjonen på Rikshospitalet. Ja, for neste fredag er det altså 2 år siden tranplantasjonen.......2ÅR!!!!!!!

Men før det skal vi først en tredje runde på UL for å konstantere at lillebror vokser og har det bra, før vi skal feire påske på hytta i Stugudalen. Det er et av årets høydepunkt, så det gleder vi oss stort til alle sammen. Synne spør om "ska vi dra på påske no" muligens litt uvitende om hva hun egentlig snakker om :) Men herlig hva de små ørene snapper opp innimellom. Oftere og oftere kommer " hva sa du nå mamma/pappa" når vi snakker oss imellom og tror hun ikke hører på. Man må virkelig passe seg for hva man sier :)

Skulle vi ikke ha noe mer på hjertet på en god stund, så ønsker jeg på vegne av hele fam`en en riktig god påske til dere alle!