Koser oss i det fine høstværet

Høstsola skinner, og vi koser oss.

Nå nærmer det seg avreise til Oslo og Rikshospitalet for kontrolluke. Derfor bruker vi dagene godt her i Uglemsmoen. I dag har værgudene vist seg fra sin aller beste side, og derfor la ut vi ut på trilletur i ukjent terreng i ettermiddag. Børsjøen i Innbygdamarka var målet, og vi kom fram til en sjø som badet i sol. Men vi havnet på feil side av dammen, og derfor forserte vi dammen med både sekk, barn i meis og en med barnevogn. Noen bedre???? Vi hadde planlagt å raste for en liten ettermiddagskaffe, og vi kan trygt si at vi var på tur på Synne sine premisser da kaffen ble inntatt på toppen av en grusdunge:) ALT var grått av støv da vi kom tilbake, men ut på tur- aldri sur:) Og JA, neste gang setter vi oss på siden av denne dungen!!!

Ellers så går dagene med til lek, kos og masse mindre gjøremål. Det er fortsatt mye som skal på plass før snøen kommer, men vi venter både på takplater og anledning til handlerunde av uteplaner. Derfor må noen av oppgavene stå til vi kommer hjem til neste helg. Vi hadde også en trivelig tur til Mebond i dag tidlig, der vi benyttet anledningen til å kose oss med en kopp kaffe og noe å bite i på Bjørkhov.


Damene mine på tur over dammen på Børsjøen. Bak kom far med barnevogn, ingen enkel øvelse:-)

I går var det Tydalstur på programmet og snart har bestefar en ny platt klar for å lagre ved på. Synne setter stor pris på sine besteforeldre, og hun sjamerer dem i senk, en etter en. I Tydal på fredag og til mormor på Stjørdal på torsdag. Mindre sjarmis var hun heller ikke da tante Solveig og gjengen kom på besøk hit til Uglemsmoen fredag kveld. Snakk om energibunt, som har mer enn nok å gi til alle. Vi snakker nå om total kollaps når hun endelig sovner om kveldene.

Flybillettene til Oslo er bestilt og ligger klare til avreise over helga. Vi går nå en spennende uke i møte, ikke minst i forhold til blæra til Synne. Den fungerte ikke så godt som en ønsker da vi dro fra Riksen i slutten av juli, men vi håper at de ser forbedring denne gang. Vi ser også fram til å få jobbe enda tettere og mer sammen med spiseteamet på Riksen. Vi sliter litt med å få Synne til å være interessert i mat og drikke. Hun fortstår fortsatt ikke hvordan og hvorfor hun skal spise. Her trenger vi gode råd og ikke minst oppmuntringer fra fagpersonell som har jobbet med lignende saker. Vi gleder oss også til å treffe fysio Cecilie og hun vil helt sikkert få seg en overraskelse når hun treffer Synne igjen. For her har det skjedd masse på knappe to måneder. Men først skal vi nyte dagene vi har før avreise. Kanskje kan vi få en oss ny fin tur ut i morgen?


Full rulle, selv om vi har vært ute i hele dag.