Da er det vel på tide med en liten oppdatering igjen. Ei uke går jammen fort....heldigvis:)
I skrivende stund sitter jeg å slapper av, mens Jon Håkon har tatt seg en tur på bluegrassfestival i nabolaget. Vi var en tur dit tidligere idag, og vi lar oss imponere av hva de har fått istand. Med en trivelig atmosfære og mange orginale påfunn, håper vi det gagner samfunnshuset og at det kan bli en årlig happening:) Godt jobba!!

Siste uka har som sagt gått så fort at jeg nesten ikke kan erindre hva vi egentlig har gjort. Har selvfølgelig vært på nok en kontroll, som også denne gangen var positiv:) Prøvene ser fortsatt veldig bra ut.
Ellers har uka gått med til personalmøte for min del, dugnadsarbeid, litt shopping og igår hadde vi nok en gang besøk av fysioterapaut. Synne gjør nye framskritt nært sagt hver dag. Det er tydelig VELDIG mye som skal ut av den lille kroppen for tiden. Hun jabber og skråler "hele" tiden. Noe begynner å bli forståelig, men det begrenser seg stort sett til enkeltord enda da. Men jeg må inrømme at det er fasinerende og ikke minst svært gledelig å se hvordan hun stråler og bobler av energi!!! Også fysisk blir hun stadig sterkere og nå er det ingen utfordring lenger å reise seg opp. Hun har nå såvidt begynt å bryne seg på det å gå langsmed kantene. Veeldig forsiktig enda, men også her ser vi at hun stadig utfordrer seg selv.
Ellers om dagene gjør hun meg stadig oppmerksom på hva vi bør plassere hvor, når jeg bør snike meg ut av de ulike dørene og det samme gjelder hvilke skuffer og skap det lønner seg å benytte seg av UTEN hennes nærvær :=) Det klør visstnok i de små fingrene etter å utforske alt som er av skap og skuffer. Noe av det får hun da utløp for, mens vi trener hard på hva hun ikke får "henge fingrene" i:) Det resulterer stort sett at hun åpner de skapene hun vet hun IKKE skal åpne, samtidig mens hun kikker på meg å sier "neeeeiiii...." :=) Veldig vanskelig å bli streng da må jeg si. Samtidig registrerer jeg nå at det er veldig "underleppetrist" når mamma er streng for tiden. Noen krokkodilletårer hender det også at det kommer. Men en liten kos er nok, så er humøret tilbake. For stort sett skinner hun som ei sol dagen lang.
Vi driver da også med spisetrening flere ganger om dagen. Når det gjelder framskrittene her, så går de med bitte små museskritt. Men det er da også noe, så her er det bare å stå på!! Hun skjønner prinsippet med at mat skal i munnen....men ikke hvorfor:)

Så som dere skjønner, har vi nå hatt noen kjempegode og herlige uker hjemme! For oss er det en drøm å se go`pia utvikle seg så raskt og ikke minst å se at hun har det så bra!!! Vi gleder oss stort over små og store framskritt, men er også realistisk på at vi har en lang vei å gå ennå både når det gjelder blæra og spisetrening. Men når sant skal sies så henger vi oss heldigvis opp i det positive som skjer.....så får vi ta kampene etterhvert som de kommer.
Akkurat nå er det heldigvis bare kos og glede:=)


Spisetrening flere ganger om dagen. Og som dere ser prøver vi ut ulike teknikker:) Denne kaller vi "Mikke Mus" :=)


Tuppelura prøvedisser dissene i barnehagen hun etterhvert skal begynne i. Populært ja:)