Donordag i Selbu. Synne, Jon Håkon og Ingar verver nye donorer.
En ny uke er over, og i morgen er det tilbake til hverdagen. Nå hadde Synne litt feber i kveld, men vi krysser fingrene for at det er forbigående, slik at hun er klar for barnehagen igjen allerede i morgen. Hun stortrives i barnehagen, og det er ingen tvil om at hun synes det er stas å være sammen med andre barn på hennes egen alder. 
Synne i munter gitarduett med gammel-nabo Jenny.
Verden skal fortsatt utforskes. Her med pusen i bakgrunn.
Lørdag var det donasjonsdagen, og da deltok jeg, Jon Håkon, på en lokal markering her i Selbu. Det var Ingar Kjeldstad som stod i bresjen for standen, og vi fikk delt ut masse donorkort. Det var veldig mange som stoppet for å snakke med oss, og at både vi og Ingar har stått fram i Selbyggen, gjør sitt til at alle "kjenner" oss.
Synne og Berit var også innom standen, og både Ingar og Synne er fantastiske bevis på at organdonasjon kan gi noen en ny sjanse her i livet. Så håper vårt er at flest mulig av de som fikk donorkort av oss på lørdag, gjør virkelighet av det å stille seg disponibel som donor. Det er mange som står i kø.
Synne i munter gitarduett med gammel-nabo Jenny.
Ellers så har uka gått unna som hos en vanlig småbarnsfamilie med jobb, barnehage og alle faste gjøremål i hjemmet. Der er det Berit som er pådriveren, og det er en fryd å komme hjem til god mat og orden i huset. Fantastisk flotte damer jeg har. På fredag ettermiddag var vi en tur til Trondheim på litt handel. Synne skal etter hvert få sitt eget rom, og da er det en del småtteri som behøves. Så i løpet av uken sover kanskje Synne sin aller første natt i eget rom.
Verden skal fortsatt utforskes. Her med pusen i bakgrunn.
I helga tok Berit turen til Stugudal og en trivelig jentetur. Mye latter var formålet, og i følge ryktene lyktes de med det. Synne og jeg tok turen til bestefar i Tydal i dag. Vi hadde med oss dekk oppover og hjalp bestefar med vedarbeid. Synne sjarmerte nok en gang bestefar i senk, ikke minst med å vise hvor flink hun har blitt til å gå. For nå er det ingen distanser som er for lang, og vi har sluttet med å lete etter plasser hvor vi kan støtte oss.
Takk for denne gang. Det er givende å se at så mange fortsatt leser bloggen vår. Vi skal etter beste evne bli bedre til å oppdatere bloggen. Men med mange jern i ilden, er det ikke bestandig at tiden strekker til. Ha en fin uke og sov godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar