onsdag 15. april 2009

Da er det gjort!!

Da er det en rimelig utladet og sliten mamma/kjærest som skal forsøke å gjøre en liten statusrapport fra dagens hendelser.
For det første så står det etter forholdene bra til med både Synne og Jon Håkon. Men det er ingen tvil om at det er tøffe saker de har gjennomgått. Jeg har enda ikke fått snakket med noen kirurg ennå, så det er mange detaljer jeg ikke har fått svar på. Men endel opplysninger har jeg da fått.
For å begynne med Jon Håkon så er det høyre nyre som er fjernet med kikkhullsoperasjon. Han var rimelig groggy på første visitten jeg hadde i halv to-tida idag. Jeg kjente at jeg ikke var helt forberedt på at han var såpass redusert, for alt fokuset har igrunn vært på Synne. Det første han spurte om da han var såpass iform til å snakke, var om hvordan det sto til med Synne!!! Da jeg kom tilbake etter noen timer, hadde han kommet seg litt mer til hektene. Endel smerter har han, men ligger med smertepumpe og regulerer dette selv. Ikveld ble han kjørt ned fra overvåkninga til avdelingen sin, og da jeg besøkte han i ti-tida lå han å døste og så på Man U spilte kamp, så det er ikke tvil om at formen har kommet seg betraktelig utover kvelden:) Det var veldig betryggende å gå ifra han når jeg så at han var i såpass "fin" form!
Så var det Synne-tuppa vår da. Verdens tøffeste jente!!! Hun kom til overvåkninga i tre-tida, men jeg ble ikke kalt dit før nesten fem fordi det er en god del som skal kobles til og ordnes før alt er på plass. Jeg fikk igrunn en tøff mottakelse der da jeg kom på mitt første besøk, fordi de var ganske så bekymret for den nye nyra. Normalt sett begynner en ny transplantert nyre å produsere urin nesten før de vinner å sy igjen sårene, men enda klokka halv syv var det ikke kommet noe urin! Det ble tatt ultralyd for å forsikre seg at alt var iorden med den nye nyra, og de kunne ikke se noe galt med den. Så de kjørte på med en god del væske siden den nye nyra var vant til Jon Håkon sitt blodtrykk, som da er mye større enn hva Synne sitt er. Det er helt utrolig hvordan ting fungerer, men uansett, til stoooor lettelse for alle i teamet, og ikke minst mamman så begynte hun å produsere urin i sju-tida!! Pappan var uvitende om dette "dramaet" som utspant seg noen korridorer lengre bort, for jeg mente han hadde nok med seg selv i den situasjonen han var i!! Og da jeg fortalte han om dette ikveld, var han glad for det.
Synne ligger med respirator til imorgen, og får da itillegg sovemedisin. Hun ligger med all verdens slanger i alle kanter og bauger, men det er noe jeg er vant til så det er ikke så skremmende lenger. Hun har et langt snitt fra brystbenet og nedover magen, som er pent sydd sammen og stripset. Vet ikke hvor mange ganger jeg ila dagen sammen med henne har tenkt tanken " enn om det bare var meg de kunne gjort dette på"!!! Men dette er nok dessverre livets realiteter, og vi er kommet dit hen at velger å være takknemlige for at det faktisk går ant å gjøre noe med det.
Nå venter mange tøffe dager framover med smerte og store utfordringer for stort og smått. Jeg føler meg så utrolig hjelpesløs, og har stor ønsker om å kunne hjelpe mere til. Det håper og tror jeg at blir anledning til dette etterhvert, om ikke annet å massere føtter for å få igang blodsirkulasjon. Noe må da jeg også kunne brukes til!
Jeg lovte å hilse alle sammen så mye fra Jon Håkon, og nok en gang takke for all omtanke og støtte fra dere alle:) Det er godt å vite at så mange tenker på oss!!!
Nå er jeg på sparebluss så det er nok bare for meg å avslutte dagens blogg!

8 kommentarer:

  1. ..så kom d endelig et livstegn og godt å høre at d ha gått bra. Lykke til videre!! Takk t mamman som deler sine tanker med oss :)

    SvarSlett
  2. Vil først si at du er utrolig dyktig som tar deg tid til å skrive dette Berit, du er så flink, og det er så interessant å lese. Takk for at du holder oss oppdatert. Skjønner at du føler deg hjelpesløs, og bare står på sidelinjen, men jeg er sikker på at du gjør en super jobb. Du er en viktig støttespiller for JH, og der vet jeg du er helt super. :) Vil bare si at dere har vært i tankene mine i hele dag. Ta vare på deg selv også da Berit!! :) Stor og varm klem fra meg.. :)

    SvarSlett
  3. Berit, du er en super støttespiller for Jon Håkon og Synne. Du gjør en super jobb når du skriver denne bloggen, sikkert litt godt å få skrive om det en har vært igjennom og tusen takk for at vi alle for dele tankene og det som skjer rundt Synne. Må si det var godt å høre fra dere igjen. Tenker på dere framover.
    Stine.

    SvarSlett
  4. følt mæ litt på sidelinla æ å når a hege fødd i framsæte på hiacen, men d bli bære småtterier iforhold t d di e ijænnom! stå på!!
    hilsen oddbjørn

    SvarSlett
  5. fint å høre fra dere, og det er godt å høre at det står bra til - etter forholdene!
    hils så mye fra oss her på mb-huset, og lykke til i dagene som kommer til dere alle tre.
    p.s. jeg er forøvrig sterkt kritisk til at det i dagens sykehusnorge er tillatt for en nyoperert å se ManU på tv så tidlig etter en operasjon...ikke bra, ikke bra.

    SvarSlett
  6. Eva Dahlø Fossan16. april 2009 kl. 12:12

    Dere er tøffe, alle 3! Tenker på dere, kjempefint å få følge med her. Håper alt går bra fremover. LYKKE TIL!

    SvarSlett
  7. Endelig et livstegn! Har tenkt masse på dere alle tre. Supertøff hel bunten!! Måtte faktisk tørke noen tårer...:-) Ønsker dere lykke til videre og dette vil ende godt!!!! Skal
    skåle for dere i Stockholm i helga:-)

    Mange hilsner fra Hilde og Co oppi Ståkkåm

    SvarSlett
  8. Takk å pris at alt er over og at alt ser ut for å gå bra.Dere er kjempetøffe!! Til deg Berit vi er stumm av beundring for det du deler med oss. Hils J.H så mye.God bedring og lykke til videre.
    Klæm fra Elin Merete og Jens

    SvarSlett