Da "kanskje" nok en gang ble en realitet!!!

Ja, det var den hjemturen!!!! :(

Her sitter vi fremdeles, nær sagt som ventet, på Riks`n. Feberen igår utviklet seg til en liten infeksjon, som vi hadde litt bange anelser om. Føler kvoten vår er oversteget alle proposjoner, og det var liksom ikke til å tro at det skjer nok en gang, og det når vi egentlig skulle få hjem.
Motivasjon og humør ligger langt nede på minussiden, og det nok vært triveligere stemning i leiren hos familien Slungård tidligere!! Synne er nok en gang den tapreste av oss alle, og holder for tiden lagånden oppe:)
Legen til Synne nesten unnskylder seg for at hun holder oss igjen, og synes det er like kjedelig som oss. Men vi har gitt henne beskjed om at Synnes helse kommer først uansett hva som skjer, og at vi aldri i verden hadde dratt hjem om det hadde vært opp til oss selv. Så får vi bare ta tiden til hjelp nok en gang, i visshet om at de gjør alt de kan for at infeksjonen skal snu, og vi får vår etterlengta heimreise. Nå er det antibiotika seks ganger om dag + at det ikveld ble nok en blodoverføring. Den tredje hittil etter transplantasjonen.
Nå er pappsen ut på lufting, jeg gjorde unna lufteturen tidligere idag. Snuppa vår sover sin søteste søvn, etter å ha vært i finfin form her ikveld. Vi er så stolte av hennes pågangsmot og humør. Tenkt på alt hva hun har vært igjennom!!!

Ønsker bare til slutt å gi dere alle med friske barn og god helse en liten tankevekker! Dere må virkelig tenke over hvor heldige dere er!!! Vær takknemlige for det og ta vare på hverandre!! Det gjelder å sette pris på små og store gleder her i livet, og ikke henge seg opp i bagateller. Men man må nok dessverre se den andre siden for å forstå hvor viktig dette er!!

Ha en fortsatt fin kveld!