Vi heier på Johan

Johan fra Selbu er operert i fingeren, og i dag var Synne og pappsen på sykebesøk.

Synne stråler fortsatt på Riksen. Men dagens blogg var ikke enkel å skrive. I formiddag kom faren til en familie som har vært her helt siden vi kom i april, og kunne fortelle meg at utsiktene for deres 3-åring ikke var så veldig gode lenger. Jeg ble helt satt ut, selv om vi begge har vært åpne og snakket mye sammen om hvorfor vi er her og hvordan situasjonen er. Han ville så gjerne at jeg skulle vite det på grunn av at vi er familien de har hatt mest kontakt med. Hva gjør man egentlig i en slik situasjon? Jeg sa at jeg håper at ting vil snu, og de måtte være sterk for henne nå. Dessuten tok vi storesøsteren ut på trilletur i finværet. Det for å gi de voksne litt tid for seg selv, og ikke minst for å la henne være et annet sted enn på sykehuset akkurat nå. Jeg tror de satte pris på det, og turkameraten strålte som ei sol. Vi koste oss skikkelig med en is etter endt tur. Dessverre er det slike episoder som vi har hatt i dag som er sykehuslivets harde realitet.

Men over til noe mer hyggelig. Synne har igjen vært turbo i hele dag. Det startet faktisk klokka 2 i natt da hun våknet til. Hun reiste seg sporenstreks opp i senga og spurte etter pappa minst 50 ganger. Jeg sa at det var natt og hun var enig. Heldigvis ble vi begge til slutt så trøtt at vi sovnet på nytt. Men i klokka kvart over sju var det slutt for oss begge, og vi brukte morgentimene til barne-tv, medisiner, frokost og lek. Ingen tvil om at vi klarer oss godt uten mammsen, selv om vi savner henne veldig. For hun er nemlig hjemme i Selbu i helga, og i dag er det utdrikningslag til søskenbarnet Maren som står på programmet. Meldingene så langt har vært positive, og det er vel liten tvil om at også hun synes det er godt å komme ut av sykehuskorridorene noen dager for å være sammen med venner og familie.

Stor ståhei da den kommende brura (med plakat) fikk slå av en prat med Grand Prix-Rybakk som var tur ned fra festivalspilling i Tydal.

Vi har også brukt dagen til å gå på sykebesøk. Det er ganske nytt for Synne og pappsen, da det er stort sett vi som får sykebesøk. Sambygdingen Johan Røset var uheldig her om dagen og kappet av seg en finger. Så nå ligger gutten og foreldrene Gretha og Øyvind her på Riksen med påsydd finger. Synne syntes det var kjempestas å få gå på besøk og fant seg fort til rette mellom senger og nye leker. Spesielt var ballongene populære. Vi krysser fingrene for at Johan blir bra snart, slik at de også kan vende nesen hjemover. Prognosene er i hvert fall gode fikk vi høre.

Synne er ikke rolig når hun ligger. I dag tidlig fant jeg henne liggende slik.

Nå har faktisk Synne sovnet før klokka 9 for andre dag på rad, og det er pappsen meget godt fornøyd med. Nå skal de snart fortæres en fortreffelig kjøpepizza. Deretter blir det litt farting på internettet og kanskje en avis eller to. Ha en kjempefin lørdagskveld alle sammen.