ENDELIG ENDELIG ENDELIG HJEMME!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Dette er den seneste bloggoppdateringa vi har gjort siden oppstarten, MEN som vi selv har opplevd, den som venter på noe godt- venter ikke forgjeves!!!!!!!! Egentlig trodde jeg at dagens blogg skulle være den enkleste av alle, men her sitter jeg å leter etter ord og formuleringer!! En ting er at jeg er klar (les; sliten) etter en lang dag i bil og at dagens gladmeldig nok ga en liten utladning, men ikke minst sitter jeg nå her å forsøker å oppsummere siste måndeders hendelser, og det blir bare kaos av tanker og følelser!!!! Siste månedene har inneholdt alt fra hva ytterpunktene kan inneholde, og det er i det hele tatt vanskelig å samle alt dette til noe fornuftig.

Nå er vi bare så uendelig glad for å endelig få kommet hjem. Det skal bli vanvittig godt å få tilbake privatlivet igjen. Slippe å ha all slags folk inn og ut av rommet til all slags tid, godt å få sove i egen seng, dusje i egen dusj, spise egenprodusert mat, gjøre det vi vil - når vi vil - uten å må konferere med andre om å få lov, omgås venner og familie, bruke kveldene på noe annet enn å sitte på rommet og viske i fare for å vekke tuppa!!!! Osv..... Ingen andre enn de som selv har følt sykehuslivet på kroppen skjønner hva vi snakker om, og til dere andre kan vi bare si at det er ikke noe å trakte etter!!!!!

Vi har levd vårt liv på sykehus de siste mnd. Men likevel har hus og heim her i Selbu blitt godt tatt vare på av slekt og gode venner!! Det er vanskelig å finne ord for hvor takknemlig vi er for all god hjelp vi har fått. Ikke nok med at det er blitt gjort stell av plen og annet forefallende, så har både veranda og varmepumpe blitt reparert!!!! I fotballsammenheng blir det ofte nevnt at tilskuerne er som den 12`te spiller på laget!!! I denne sammenheng er det INGEN TVIL om at det er mange der ute som har vært en viktig lagspiller for familien Slungård de siste månedene. Så vi ønsker å rette en stoooooor takk til dere alle, kjente og ukjente, for alle hilsninger, trøst og støtte i form av besøk, telefoner, sms, facebook, hilsninger via andre, pakker og brev i posten OG da ikke minst til dere gode hjelpere her hjemme!! Ingen nevnt - ingen glemt!!!!!!!!!!!!!!!!!

Nå garanterer vi ikke for at bloggen blir oppdatert hver dag, men for de som ønsker å følge oss i tiden framover også, så blir det nok noen oppdateringer innimellom. Vi har fortsatt en lang kamp framfor oss, med mange opp- og nedturer, så litt skal vi da ha å skrive om. Vi skal bl.a på ukentlige kontroller på St Olavs i tiden framover, og tilbake til Riks`n blir det nok også innen forholdsvis kort tid!!

Avslutningsvis skal jeg si litt om turen hjemover idag. Vi var nok litt spente da vi var ferdig pakket og klar til å dra. Det var ikke mye vemodig, mest bare en lettelse. Legen som godkjente oss for heimtur idag, innrømmet at DE hadde lært mye av og om Synnes mange komplikasjoner i etterkant. Det er med blandede følelser du innser at du går foran som et eksempel for evt. andre som forhåpentligvis IKKE kommer etter, men vi får håpe de har lært av Synne som igjen kan hjelpe noen andre. Leger har en vane for å la seg begeistre av enkelte ting ved sykdomsbilde som vi kanskje gjerne har sett de kunne styrt seg. Men for all del, vi har vært veldig godt fornøyd med alle fagfolk som har hatt ansvar for Synne!!!

Men nå sporet jeg litt av her..........det var hjemturen jeg skulle skrive om. Vi kom oss iveg en time etter planlagt, og var brukbart fornøyd med det:) Jeg (Berit) fikk æren av å kjøre første etappe opp til Otta. Vi hadde en liten stopp på tur dit, og Synne tok, faktisk etter planen, formiddagsduppen sin. Etter litt mating på Otta, bars turen videre nordover og det var om å gjøre å være kreativ med underholdninga etterhvert. Tålmodet, som Synne tydeligvis har arvet etter mammsen, begynte å skrante. Men alt i alt har det gått over all forventning!! Det ble en stopp på Dombås, Støren og Oppdal før vi tilslutt endte opp i Folvika. Dit kom vi klokken 21.00 til dekket bord. Synne hadde tydeligvis spart opp mye energi som måtte ut på kort tid. Skravla og rompa gikk i ett sett....fra kjøkkenet til stua til kjøkkenet til stua til.........:) Og da vi tilslutt endelig kom hjem, ventet en gledelig overraskelse til både liten og stor!! Hagen var stelt med både plenklipping, kantklipping m.m og innendørs sto det klart et minikjøkken til Synne. Hovedpersonen forlot bilen i sovende tilstand og er nok enda ikke klar over at hun har kommet hjem i eget hus og seng:))) MEN vi gleder oss til hun våkner i morgen og får innta kjøkkenet sitt:) Tusen takk til søsken for MEGET hyggelig overraskelse!!!!

Nå sitter vi her utlada men lykkelig!! Håpet er nå at vi skal få kommet oss inn i hverdagen uten ikkeplanlagte sykehusturer på leeeeenge! Det fortjener verdens beste prinsesse nå!!!!

Nok en gang tusen takk til alle dere som følger oss i "tykt og tynt"!!!!! NÅ setter vi på play-knappen igjen etter at pauseknappen har stått på lenge nok:)

God natt!!!