onsdag 13. mai 2009

1 måned siden vi kom


Nå har det gått en måned. Bare 70 dager igjen......

I dag feirer vi et lite jubileum her på Riksen. Det er nå nøyaktig en måned siden vi reiste fra Trøndelag og sørover til Oslo. Det er lang tid, men vi er alle enige om at tiden her nede har gått veldig fort. Den verste hjemlengselen har ikke kommet enda, men den vil nok dukke opp etter hvert som ukene kommer. Det er også 4 uker siden transplantasjonen fant sted, og en må nesten klype seg i armen for å skjønne hvor fort Synne har kommet seg og hvor greit det har gått så langt. Vi er forberedt på noen motbakker enda, men er samtidig takknemlig for alle oppturer vi har hatt. Så nå er det bare å stålsette seg for de rundt 70 dagene vi har igjen :-) Da hjelper det å få ligge ute å slappe av noen timer i solen, som vi gjorde i dag formiddag. Herlig å kjenne at sommeren er i anmarsj.
Her får ingen sykepleier ha utstyret sitt i fred. Munnbind på hodet er toppen.

Ellers så har dette vært en rolig og normal dag her på barneklinikken post 2. Synne og pappsen ble vekt like før 8 i dag tidlig, mens mamma sov utpå litt på brakka i natt. Dagen startet med en ultralyd av nyren, en etterkontroll etter gårdagens nyrebiopsi. Den var oppløftende. Vi har også fått de første svarene etter biopsien, og legen kom med gode nyheter. Det var ingen tegn på avstøtning, og blodkarene i den nye nyren så helt normale ut. De skal analysere prøvene flere ganger til, men svarene fra de prøvene må vi nok vente noen dager til på. Men legen var optimistisk. De har også begynt å tenke tanken om at proteinutskillelsen kommer fra et annet sted enn nyren, blant annet urinblæren. Det vil de neste dagene forhåpentligvis et svar på.
Synne har i dag også vært på time hos fysion på huset. Hun satt i dag veldig lenge på kne, og det var fysioterapeuten fornøyd med. Så nå blir det viktig at vi fortsetter å trene jevnlig med rulling, knesitting og det å gå fra liggende til sittende stilling. Hun gjør stadige framskritt, men trenger litt hjelp til å huske hvordan hun skal gjøre det. Vi hadde i dag et nytt møte med BUP-avdelingen her på Sykehuset. Det er gode samtaler for oss som foreldre, og det er kjempegodt å få snakket med noen som kjenner Synnes situasjon, men samtidig står utenfor det daglige arbeidet. Vi får sikkert flere muligheter til å prate med dem, og de har allerede lovet å stå på pinne for oss om det er noe vi trenger hjelp til.

Mammsen og pappsen fikk en fin ettermiddagstur til Sognsvann.

I ettermiddag fikk mammsen og pappsen anledning til å komme seg en tur ut i ettermiddagsola bare vi to. Turen gikk fra Riksen og opp til Sognsvann. Været var nydelig og begge følte at vi kunne ha gått lenger enn langt. Vel framme på Sognsvann møtte vi flere store grupper med løpere. Det var nemlig treningsløp rundt Sognsvann. Pappsen skal gjerne innrømme at det kriblet litt i gamle løperbein da. Traff også orkdaling Andreas Berbu. Pappsen har utkjempet en del tøffe dueller i skisporet med han på 80- og 90 tallet.

Ha en fortryllende kveld, og måtte Manchester United ta et nytt steg nærmere seriegull i kveld.

1 kommentar:

  1. Hærlig å vårrå litt kjæresta oppi alt å :-D Kos dokk - å benytt dokk av barnevaktan når dokk kan de. Godt å hør at prøvan fra biopsien sjer bra ut. Kveldsklæm fra storesøster

    SvarSlett