Lunsj på Frognerseteren

Lekkert. Elgkarbonade på Oslos tak i strålende sol.

Nok en godværsdag er over i Oslo. Det har vært lettelse i antrekk for liten og stor, men en sur vind har gjort sitt til at vi ikke har tatt fram shortsen. Vi er fortsatt i gang med blæretrening, og heller ikke i dag har resultatene vært veldig oppløftende. Men vi er nok også her nødt til å smøre oss med tålmodighet, da blæren til Synne så og si aldri har hatt behov for å trekke seg sammen. Kateteret har gjort sitt til at urinen har gått rett ut fra blære hele tiden, og blæren er nok nødt til å forstå at den skal trekke seg sammen. Selv om vi ved hvert eneste bleieskift håper på tisstung bleie, har det vært så som så i dag. Nå viser det seg at bleien ofte er mer tisstung når hun har bæsjet, og det kan ha sammenheng med at hun da må trykke mer og bruker blæren mer aktivt uten at hun vet det.


Mammsen og Synne klar for spasertur etter en bedre lunsj på Frognerseteren.

Etter den normale morgenrunden med medisiner, frokost og legevisitt, satte vi kursen ut i frisk luft. Dagens reisemål var Frognerseteren, og etter en lengre tur med T-banen var vi framme ved det praktfulle bygget ute i skogen. Da hadde prinsessen lagt seg horisontalt i vogna, og vi voksne slo derfor til med en god lunsj ute i det fri. Elgkarbonader med tilbehør smakte så aboslutt godt, selv om småfuglene etter hvert ble nærgående nok. Berit ble til og med angrepet av en krabat på over 10 cm, og hylet som fulgte fikk alle gjestene ved seteren til å gjøre et byks. Men ikke fuglen. Han satt bare å så dumt på henne og lurte på om det ble noe mat til overs. Etter lunjsen trasket vi nedover mot Holmenkollen og det er tydelig at det er noe som skal skje der snart. Det var anleggstrafikk og arbeid overalt, og det nasjonale skianlegget får en ansiktsløftning som blir kjempebra, men som helt sikkert koster flesk.

Nye Holmenkollen er under oppføring. Alt blir klart til VM i 2011.

I dag var det pappsen sin tur ut på løping. Han også tok turen til Sognsvann, og i det fine været steg selvtillitten flere hakk. Nå har jeg planer om å delta på et treningsløp rundt Sognsvann som arrangeres hver onsdag. Og når alle dere leser dette er det vel ingen vei tilbake. Det er slike stunder som gjør at dagene her går unna, og hjemlengselen ikke blir for stor. I kveld var litjmor så absolutt ikke veldig glad for å måtte legge seg. Hun drar seg nå opp i sittende stilling minimum 20 ganger før hun til slutt blir så sliten og trøtt at hun øynene går igjen. Naturligvis er vi fornøyd med at hun er blitt kjempesterk, men hun trenger så absolutt ikke vise det etter klokka 9 om kveldene. Ha en fortsatt fin torsdagskveld.