Forsmak av 17 mai!

Hmmm. Skeptisk. Hva er dere skal putte i meg nå mon tro?

Da er nok en dag unnagjort her i Sognsvannveien 20. Vi har da klart å få denne dagen til å gått også, med litt innlagte aktiviteter.
Men aller først må jeg bare få nevne at det idag e 1mnd siden transplantasjonen. 1 MÅNED!!!!!!!!! Helt utrolig hvor fort tida har gått!!! Håper de neste 2 går like fort:)
Vi startet dagen med å overvære et barnetog av barnehagebarn som øvet på å gå i tog til 17 Mai. Det var i tillegg et korps som hjalp dem med takta, og falt veldig i smak for Synne sin del. Hun trommet med hendene på vogna i takt med musikken, og vinket til barna som gikk i toget. Så vi fikk da ei bekreftelse på at noen timer på slottsplassen kanskje ikke blir sååå utfordrende som vi selv tror. Nå er det da også meldt bra vær, og det hjelper da i stor grad på humøret, særlig hos de voksne:)
Etter toget var gått, satte vi oss selv på trikken for en kjapp tur ned i byen. Fotoapparatet har tatt "ferie" og vi håpet å få litt hjelp til å få igang det igjen til den store dagen. Etter mye fram og tilbake så returnerte vi med uforrettet sak, men har funnet en teknikk for å lure kameraet til å fungere noen dager til:) "Deinn som itj vil, deinn ska!" :=)

Gardemusikken framførte eventyr for alle barna her på Rikshospitalet.

Da vi returnerte hit igjen, stod Gardemusikken og ventet på oss på uteomerådet. Det er alltid like facinerende å se og høre disse flotte musikerene, rett å slett til å få gåsehud av!! Etter et par "slåtter" på framsida, tok de seg bryet å marsjere, og det i riiiimelig samlet tropp, til baksiden her ved vår avdeling, hvor de framførte en eventyrforestilling med musikk for alle barna. Veldig imponerende må jeg si!! Det var nesten rart å se disse stilige og formelle gardistene, være så uformelle og lekende:) Nå fikk vi dessverre ikke sett hele forestillinga pga at det plutselig dukket opp en time til nevrolog oppi alt det mer, men det vi fikk sett fenget både stort og smått! Flott innslag av gardemusikken dette!!!

Når vi ikke kan være ute, får ta til takke med balkongplassen på rommet.

Nevrologen var forøvrig også av den positive sorten, så hun skrøt fælt (som mamma har jeg da lov å skryte litt) av Synne. Hun så mye positivt, og sitter igrunn med de samme tankene som jeg og Jon Håkon gjør, nemlig at Synne "bare" trenger litt ekstra tid for å ta igjen både mentalt og motorisk. Vi er iallfall foreløpig ikke noe bekymret for utviklingen selv om hun ligger etter jevngamle. Vi ser hvor nysjerrig hun er på ting, og i tillegg utforskende. Samtidig er hun veldig kontaktsøkende og sosial ifht andre mennesker, så vi har igrunn slått oss til ro med at alt dette kommer etterhvert, bare hun får tida på seg. Vi har jo sett en stor utvikling bare de siste 2-3 ukene! Og det skal iallfall ikke stå på humøret:=) Vi hører stadig vekk her på avdelingen; "Du er alltid i godt humør du Synne" både fra kjente og ukjente. Så solstrålen gjør seg nok bemerket på en positiv måte, og det er bra!

I kveldinga gikk vi oss en tur alle tre opp i skogen her, og så gjennom et meget fasjonabelt boligstrøk. Interessant å se hvordan andre bor, så fjernt fra vår virkelighet og trauste enebolig i Selbu. Å neiiii, der minnet jeg meg selv på hvor mye vi begynner å savne Trøndelagen og ikke minst huset vår!!! Ikke fritt for at det merkes nå nei. Spesielt nå som sommeren er i annmarsj og vi hører om hvordan dere koser dere med grilling og det meste der oppe!! Men dette skal vi ta igjen vi også.
Selv har vi planer om å ta en tur til Sognsvann igjen, med Synne i vogna og grillmat i sekken:) Her er det bare å se etter løsninger ikke hindringer:) Nå er grillinga et høyt prioritert mål, men først må vi gjøre unna feiringa på Slottsplassen!

Det var da ikke så verst å spise is i sommervarmen.

Synne har også startet is-sesongen idag, og smakte i veg med stor iver. Hun gjør masse grimaser med det samme hun setter munnen til, men ikke lenge etterpå prøver hun på igjen. Vi er så stolte av hvor flink og i herdig hun er til å prøve på det meste!! Fremdeles går det kun på flytende føde, mat med tykkere konsistens gir brekninger. Men det ville det gjort til hvilken som helst baby som skal lære seg å spise, så det gjelder for oss å ha tålmod. Og det er vi jo, som tidligere nevn, rikholdig utstyrt med............:)
Tilslutt vil vi få ønske dere alle ei riktig flott 17 Mai helg. Det er vel godvær i vente i Trøndelagen også, og det er flott. Vi unner dere dette!