Blæretrening med blandede resultater!

Synne følte det passende og starte dagen med et bad idag, så da var det bare å trå til.

Bading er fortsatt like stas og aktiviteten i stampen blir ikke mindre med tiden. Og på formiddagen da Synne duppet, benyttet jeg anledningen til å ta en løpetur til Sognsvann, mens pappsen slappet av.

Familiens økonom i siget....:)

Vi har idag fortsatt treninga av blæra med avstgning noen timer innimellom. Det som er interessant etter en slik stegning(2-3 timer) er å se om det umiddelbart etter at vi åpner kateteret igjen, kommer mye urin i kateteret. Det indikerer da i såfall at blæra ikke gjør en optimal jobb. Etter dagens første stegning kom det omtrent 30-40 ml. Ved andre avstegning ca 50 og nå ved siste runde idga kom det ca 15 ml. Vi syntes 40-50 var mye og fikk ingen god følelse med det, men så traff Jon Håkon legen hennes i gangen her ikveld, og hun mente det ikke var mnye til mengde. Og det siste som viste 15, var tilnærmet ingenting. Så det er med litt blandede følelser vi har registrert dagens resultater, men optimismen råder!

Synne gjort klar til kveldens storkamp!

I ettermiddag har vi vært på en snarvisitt til Merete og Andreas for å høre at han har det bare bra:) Det er jammen litt av en tøffing. Vi fikk også et nytt besøk av tante Inger Heidi ikveld. Nå har Synne fått taket på ordet tante (eller tatte som hun sier), så det er klart det er stas med tante-besøk:)

Tantekos:)

Ellers har Jon Håkon hatt litt fokus på kveldens høydare i hans øyne. Det er visstnok en fotballkamp på gang i Roma. Jeg mente han kunne dra på en pub i Oslo å se kampen, men neida.... Han skulle SE kampen å ikke sitte å se sikk sakk mellom brølende og ivrige supportere nede i Oslo-gatene. Vi har nemlig prøvd det. Vi fikk med oss de siste 10 min da Man U (som da er favorittlaget for de som har interesse for det) vant ligagull for et par uker siden. Det var stort sett hender og baksiden på et x antall rygger med Rooney og Vidic på trøyene (med en viss fare for skrivefeil her....) vi så. Stemning her da, tenkte jeg fornøyd.....det var ikke han som satt på siden av å faktisk hadde tenkt å se kampen:) Det var iallfall hektisk aktivitet på rommet et kvarter før kampstart da datteren ikke hadde skjønt at dette var alvor. Det var visst riimelig på tide å sovne:) Noe hun nå til pappans store lettelse har gjort.

I morgen fortsetter vi med videre blæretrening og krysser det vi har ihåp om at det skal gå rette veien. Det utgjør så store forskjeller om blæra fungerer eller ikke! Vi lever i håpet....

Og siden jeg nevner håpet, går tankene mine nok en gang, som de har gjort hver dag de siste ukene, til Line og ikke minst Marit som for tiden kjemper en knalltøff og umenneskelig kamp. Jeg blir fattig på ord, og har store problemer med å finne noe fornuftig å skrive slik situsjonen er. Selv har vi kjempet en tøff kamp de siste 20 månedene med store påkjenninger, men likevel kan jeg med hånda på hjerte si at jeg har overhode ingen anelse hva dere går igjennom! Jeg vet dere er sterke, så ta vare på hverandre og let etter alt som er positivt og hold fast ved det. Det blir mitt råd basert på egne erfaringer......

Helt tilslutt må vi sende en liten før-bursdagshilsen til Hanna som blir 9år imorgen! Hipp Hipp Hurra. Håper du får en tipp topp dag:) Stor klæm fra Synne, tante og onkel!