Tante Kjolveig er toppen

Se hvor fin kjole jeg har fått av tante Solveig.

Da er vi i gang med en ny uke her på Riksen, en uke som startet med at pappsen var på plass igjen og at sola skinte fra skyfri himmel. Med seg i kofferten fra Trøndelag hadde han Synnes populære bokser, nye klær og ikke minst taco-salat fra Lånke. Men ingen av oss var klar over at tante Solveig hadde sneket seg ned i kofferten et ubevoktet øyeblikk før avreise fra Værnes søndag kveld. En egen pakke var med til Synne og der lå en av de fineste kjolene vi noen gang har sett. Men det som gjorde det ekstra stort med gaven, var at kjolen var strikket. Et lite tips til dere strikke-feldige og andre interesserte. Klikk på bildet og du vi se kjolen enda mer forstørret. Anbefales!! Synne har allerede prøvd og var imponert over hvor fin hun ble. Den skal vi bruke ved første og beste anledning. Dette er ikke første gang tante Kjolveig imponerer med strikkepinnene.


Pappsen slapper av med kyllinggryte, mens litjtupp tar en dupp.

Etter de obligatoriske medisinene klokka 12 tok vi på nytt turen til Sognsvann. Med varm lunsj i bagasjen og en trøtt tuppe, nøt vi noen timer i sola sammen med masse ender og en og annen måse. Slike opplevelser gjør dagene lettere, og savnet etter Trøndelagen blir mindre. Måtte godværet fortsette noen dager til. Synne synes det er kjempespennende med dyr, og nå har hun endelig lært at sauen sier BÆ. Vi tror det passer onkel Joralf i Tydal meget bra. Språket til endene ved Sognsvann har vi ikke like godt taket på.

Ender uten tenner i fri dressur på Sognsvann.

I morgen skal vi starte forsøkene med å stenge kateteret hun har hatt siden vi var her i mars i fjor. Vi er ganske sikre på at kateteret er årsaken til at Synne har hatt mange urinveisinfeksjoner, men har fram til transplantasjonen vært en nødvendig onde. Men både vi og legene håper og tror at hun nå skal være i stand til å tisse normalt, samtidig som blæren tømmer seg skikkelig. Vi går med andre ord en spennende dag i møte.

Pappsen har som tidligere nevnt vært hjemme i helga. Det var særdeles godt, selv om jeg savnet damene mine. Det var ikke det samme å være hjemme alene. Men det var godt å se at huset var slik vi forlot det siste dag i påskeferien, samtidig som sommeren har begynt å få tak i Innbygda. Benyttet også anledningen til å besøke mange venner og familie og det var godt for begge parter tror jeg. I dag kom forøvrig Merete og Andreas nedover til Riksen igjen, og i ettermiddag fikk vi besøk av de to. Selv om ingen av oss ønsker at de skal være her, er det bestandig godt å snakke med kjentfolk og noen som virkelig forstår hva det betyr å være på sykehus med syke barn. Håper deres opphold blir kortest mulig.

Ha en fin mandagskveld.