Gjensynsglede for liten og stor

Synne har ikke glemt farskansiktet som hun viser mormor.

Det var nesten tårene kom da tante Solveig og mormor kom halsende med sine kofferter inn på rommet vårt i dag. De har ankommet Tigerstaden og skal være her fram til fredag. Synne ble overivrig og det var også stjørdalsdamene. Snakker om gjensynsglede og det gleder både meg og Berit at både Synne og de rundt oss setter pris på hverandre. Nå skal vi nyte to dager med byfruene, og kanskje må pappsen være med på en ny runde på Hennes & Mauritz. Men hva gjør man ikke for de man er glad i....

Tante Solveig er toppers. Spesielt brillene hennes.

Natt til onsdag ble en rotenatt for mamma. Synne var urolig og våknet flere ganger med bæsjbleie og sår rompe. Derfor har Berit gått litt på lavgir i dag. I natt skal Synne ligge på overvåkningsrommet Midtstua, slik at begge vi får en god natts søvn. Det er jeg helt sikker på at Berit har godt av, da det er hun tar de verste støytene. Jeg er imponert over hvordan kjæresten min takler dette. En nyoperert datter og en kall som hittil har gått for halv maskin. Jeg skal gjøre det jeg kan for å rette opp etter hvert som jeg får løfte og magemusklene er tilbake til normalen. Vi er lit usikker på om Synne får sove veldig godt på Midtstua, men masse mennesker og uvante lyder og temperatur. Men hun er i trygge hender og dessuten er ikke mamma og pappa langt unna om savnet skulle bli for stort.

For en ukes tid tilbake gjennomførte vi en ultralyd på nyrene og urinlederne til Synne. De viste en liten utvidelse, uten at det brakte fram den store dramatikken. Men i dag ble det gjort en ny ultralyd, som kontroll, og legen sa at så veldig normalt ut denne gang. Årsaken til utvidelsene skal visstnok være at Synne produserte lite urin en dag, men strømmen av urin har vært god hele den siste uken.

Nå er det tid for trening. Synne skal bli enda sterkere.

Vi skal også i gang med fysioterapi snart. Mest sannsynlig blir første runde i morgen, og da skal vi treffe damene i gymrommet. Det blir spennende, ikke minst med tanke på at Synne har mye mere krefter allerede nå enn før operasjonen. Det blir ikke lett å stoppe denne damen den dagen hun knekker koden for å gå. Forhåpentligvis skjer det fortere enn vi tør å håpe på. En må i hvert fall følge mye mer enn tidligere. Iveren etter å utforske verden er enorm om dagen. Det blir mye oyyyy og der og hei.

Berit følger spent med på om Rosenborg klarer å score vinnermålet.

I kveld fikk jeg og Berit en etterlengtet pause fra Riksen. Rikshospitalet har en avtale med Lyn og halv ni ble vi hentet med minibuss og kjørt til Ullevål slik at kun se Lyn - Rosenbord spille 1-1. Ingen stor kamp av noen av lagene, og i første omgang var jeg på tanken om at kanskje jeg selv kunne ha gjort det bedre. Så fjern kan man altså bli av dette sykehuslivet :-) Nå var det ikke hvilke som helst plasser vi fikk på stadion. Vi fra sykehuset hadde egen losje på VIP-tribunen, med forfriskninger, snaks og varm drikke inne i rommet bak setene. Stilen var faktisk så god at unge herr Slungård bevilget seg et fleecepledd over knærne utover i 2. omgang. Må vel innrømme at den settingen var ganske fjern fra alle de andre gangen jeg har sett RBK på landskamparenaen. Takk til Lyn som gjorde dette mulig for oss.
Vil avslutningsvis få komme et sitat fra vår trivelige sjåfør da vi takket for laget.
"Ha en fortsatt fin kveld, og så håper jeg at vi ikke treffes mer. God bedring til dere alle" Det er slike karer fotball-Norge trenger.

Natti natti fra brakkeriggen på Riksen.