En liten infeksjon

Trivelig å få kara fra Innbygden på besøk. Magnar og Morten slo av noen timer sammen med oss før de dro på AC/DC-konsert.

I dag fikk vi beskjeden om at Synne har fått det de tror er en liten infeksjon. For å være føre var har de satt henne på en kur som heter Hiprex, et pulver som skal løses opp i vann. Vi har ikke merket noe til at Synne er i dårligere form enn før, så vi håper at dette er noe annet eller at angrepet er mildt. Svarene på dette vil uansett ikke få før om noen dager. Ellers så var alle blodprøver i dag meget gode. Kreatinen, målingen på nyrefunksjonen, er fortsatt meget fin, og alle de andre verdiene var på det nivået de skal være.

I kveld er 40 000 AC/DC-fans samlet i Oslo, og fikk hadde æren av å ta i mot to av de største fansene, Morten Dahlø og Magnar Uglem på besøk. De to hadde vært på cruisetur til Kiel i forkant av konserten, og syntes det var morsomt å se om Synne og de to voksne. Selv om Synne var noget sjenert i starten, gikk det ikke langt tid før hun storkoste seg i fanget på Magnar, mens hun tok ansvaret for å rydde i alle billettene han hadde med seg. De hadde også med seg en gave, og tigeren fra Kiel-ferja falt så absolutt i smak. Nå ligger den og våker over Synne mens hun sover i sengen sin. I kveld har Synne og mammsen vært på kombinert trilletur og handlerunde, mens pappsen har testet formen i treningsrommet. Nå er det hårfarging på programmet her på 201, mens den mannlige delen av følget velger å beholde sin orginale hårfarge på tross av gruppepress.

I morgen blir det en travel dag med masse møter og praktiske gjøremål. Det må ordnes med flybilletter for Berit, som skal en snartur hjem denne uken på to begravelser. Videre må det ordnes med matslanger som skal hentes på Ullevål sykehus. I tillegg skal vi møte spiseteamet og vi skal i samtale med psykologen/sosionomen vår på BUP. I tillegg har pappsen insistert på hårklipp for egen del, og dermed regner vi med at denne dagen vil gå unna i en fei. Det er i dag akkurat to måneder siden Synne og pappsen lå på operasjonsbordet for å få flyttet en nyre. Det er nesten utenkelig at tiden har gått så fort. Så nå begynner vi å se enden i dette oppholdet, selv om ingen av oss har altfor stor hjemlengsel enda. Vi har fortsatt en jobb å gjøre for prinsessen og vi er motivert som bare det.