Et skikkelig slag i trynet

Synne har feber og er sliten. Nå synes vi solstrålen vår har slitt nok her i Oslo.

Stemningen på Riksen er ikke all verden i dag. Synne har fått feber, og legene er usikre på om det er starten på en ny avstøtning. Derfor skal Synne etter planen i ny narkose i morgen tidlig for en nyrebiopsi. Da vil vi få beskjed om det er en avstøtning eller ikke. Hun har også vært litt øm over magen der den nye nyren ligger. Det likte ikke legene og er nok en av årsakene til at legene vil ta ut celler fra nyren i morgen. Dette var en meget tøff beskjed for oss voksne å få. Heldigvis skjønner ikke hovedpersonen så mye selv, men det er ingen tvil om at hun ikke har vært i kjempeform i dag. Tempen har variert mellom 38 og 40 helt siden i går kveld, og det tar på for en liten kropp. Hun er både slapp, varm og har det jeg vil kalle for kroppsvondt. Men hun er tapper som få, og smiler etter beste evne mellom slagene. Det er hennes humør som holder oss i gang i denne tøffe perioden. Dette slaget i trynet var hardt, med tanke på at formen i helga var kjempefin.

Synne har også fått tilført litt blod i dag og forhåpentligvis vil dette gjøre henne sprekere i morgen. Dette er andre gang hun har fått blodoverføring etter tranplantasjonen, og forhåpentligvis den siste. De har på blodprøvene i det siste sett masse umodne blodceller hos Synne, som viser at produksjonen er i gang. Synne måtte ha EPO for å holde produksjonen av røde blodlegemer før transplantasjonen. Vi ser ikke bort i fra at noe av årsaken til den høye tempen i ettermiddag og kveld skyldes nettopp blodoverføringen.

Verdens to beste og mest tapre jenter. Synnes humør mellom slagene smitter over på oss.

Når det gjelder status på kyssesyken, ser ting bedre ut. Synne har i dag vært på ultralyd og røntgen for å sjekke lymfeknuter i hals og mage, samt lungene. De testene var positive, og det eneste de kunne finne var en litt betent knute i halsen. Men det er nærmest normalt i forbindelse med syken. Hun puster nå mye bedre, og hun hadde ikke noen store pusteproblemer i hele tatt i natt. Det hjelper på for liten og stor. Mandlene er også mindre hovne, og belegget på dem er så og si borte. I tillegg har hun fått en infeksjon i kroppen, som de nå har startet å behandle med antibiotika.

Som dere skjønner er dagene tøffe her på Riksen. Det er slitsomt og vondt å være nær på all motgangen Synne har hatt etter transplantasjonen. Flere sier at hun snart har norgesrekorden i motgang, men er allikevel hele avdelingens solstråle. Det er beundringsverdi. Nå er det mye som tyder på at oppholdet vårt blir forlenget her på Riksen med tanke på alle komplikasjonene hun har hatt. Men vi skal stålsette oss så lenge vi får med en frisk og rask superunge hjem til Selbu.

Nå er det sengetid her på Riksen. Vi trenger nye krefteri morgen, både liten og stor.