En sorgtung dag her på Riks`n....:(

Idag fikk vi meldingen som vi håpet aldri skulle komme, selv om utsiktene den siste tiden ikke har vært bra! Marit tapte kampen mot kreften. Line og resten av familien har mistet en kjær mamma, kone og bestemor, og vi alle andre har mistet en gledesspreder. Det er så ufattelig at livet kan være så urettferdig. Det er samtidig skremmende at ting kan gå så fort som det har gjort hos Marit, og det er dessverre nok en pekepinn på at man må nyte hver dag man har her på jorda. Morgendagen vet vi ingenting om. Tankene mine går samtidig til Helga, Hege og Terje med familier som for tiden opplever sitt verste mareritt. Ord blir så fattige, så mitt eneste råd er å ta godt vare på minnene!! Tenker på dere alle!




Om vi ikke er så ivrig på å spise enda, klarer vi i hvert fall å rote litt:-)

Så til litt av det som ellers har skjedd her hos oss idag. Legene her på Riksen har i lengre tid sagt at det snart er på tide å ta turen over til pasienthotellet. Det er i utgangspunktet ikke noe som bekymrer oss, da vi har levd med medisiner og spesialmat i nærmere 2 år uansett. Men vi er allikevel ikke veldig lysten til å flytte på oss allerede nå. Det handler først og fremst om praktiske ting, og vi er redde for at hverdagen blir både kronglete og mer innfløkt om vi skal bli hotellgjester nå.

Synne er i gang med spisetrening, og lege Anders har ytret ønske om at vi skal prøve henne på mer vanlig mat og ikke bare den ferdige barnematen. Vi har også startet med å gi henne noen sprøyter med vanlig mat på peggen på magen. Det betyr at vi må mose maten slik at den før en konsistens som gjør at den går gjennom slangen. Det er ikke enkelt å få gjort på et hotellrom. Det er nettopp slike ting som gjør at vi ikke er særlig lysten å flytte på oss før alt er på plass. Vi driver som sagt også med spisetrening, og jeg kan allerede nå si at det ikke jeg ikke er veldig gira på å la henne herje og grise med maten inne i spisesalen på hotellet. Du kan tenke deg selv. Det er også mange andre gjester der, som ikke har noen link til sykehuset i perioder.


Synne var kjempeglad for å få besøk av tante Torill og onkel Torbjørn.

I dag fikk vi uventet besøk her på Riksen. Jon Håkons storesøster Torill og hennes mann Torbjørn, var i området og stakk innom på et trivelig ettermiddagsbesøk. Det er bestandig morsomt å treffe kjente og få snakket litt om hvordan livet og hverdagen hjemme i Trøndelag er. Håper det ikke blir lenge til neste gang vi får besøk.

Synne er ikke bestandig like enig i det fysioterapeut Cecilie vil ha henne til å gjøre. Men det hjelper.

Alt dette som skjer i Trøndelagen for tiden gjør det ikke lettere å takle hverdagen her nede. Jeg kom over et par linjer i ei bok jeg leste inatt, da jeg ikke fikk sove, og avslutter dagens blogg med det. Synes de igrunn var ganske beskrivende for dagens situasjon.

"Kva nytte er det å planlegge når livet sjøl har lagt planar"

Hvil i fred kjære Marit....!