Se så stor jenta har blitt

Straks sengetid. Men først må storpia ha en skikkelig pappakos.

Vi har kommet godt inn i juni, og Synne blomstrer fortsatt her i korridorene på Riksen. Hun har en positiv utvikling for hver dag som går, og hun mestrer stadig nye ting. Det er både mer krevende men samtidig veldig motiverende for oss voksne. Hun krever mer og vi får mer tilbake. Der vi før kunne sette henne i fra oss, er det ikke mulig lengre. Hun ruller og styrer på. Herlig å se for den som er vant til at jenta vår kun har sittet rolig eller ligget på ryggen i mange måneder. Så får hun da også masse skryt av fysioterapeut Cecilie som Synne trener sammen med fire dager i uken. I dag gjennomførte forresten Synne treningen uten mor og far tilstede, da vi hadde avtale med BUP-dama vår, Tone, akkurat på samme tidspunkt.

Ved siste måling veide Synne 10,9 kilo, en vekt vi nesten ikke tør å tro på. Men hun legger stadig på seg og når vi målte lengden i dag, viste målebandet hele 80 centimeter. Det er ingen tvil om at mammsen og pappsen er i ferd med å få en stor jente. Tissingen går fortsatt meget bra, og lege Anders er overveldet over lett denne prosessen egentlig er gått. Vi scanner fortsatt blæren med jevne mellomrom, men er samtidig mye tryggere på at dette vil gå bra. Forskjellen mellom kateterisering og ikke kan nesten ikke beskrives.

Selv om det meste går på skinner her på Riksen, har vi også noen nedturer. Berit er ikke helt i slaget for tiden, og turen hjem i helga bidro så absolutt ikke til oppfylte lager av energi. Hun føler seg rett og slett tom, og hun klarer egentlig ikke å forklare hva som skjer. Derfor var det meget godt for Berit og meg å få en samtale med psykiater Tone på BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien) i dag. Hun er flink til å trykke på de rette knappene. Berit er selv overrasket over at dette kommer nå, da som alt går så bra. Både pappsen og Tone mener det er naturlig at det kommer en reaksjon etter at det mest intense og spennende perioden. Kroppen slapper endelig av litt, og dermed gir den også rom for å slippe til alle følelsene i kroppen. Berit har nok samlet opp dette litt over tid, og etter flere kjedelige episoder her på huset, toppet det seg med at kateteret falt ut fredag. Sett i ettertid kunne nok Berit ha hatt like godt av å være her i Oslo i helga, men det var det vanskelig å forutse for oss alle. Men nå tar pappsen kommandoen her på huset, og Berit skal få hvile og slappe av så mye hun har lyst til og har behov for. Så skal du se at kreftene kommer tilbake og mammsen får tilbake gnisten. Det er ikke lett å se at sine nærmeste sliter. Jeg trenger en opplagt kone og Synne trenger en oppoffrende mor. Etter å ha stått på dag og natt i flere uker for oss begge, er det vår tur å gi henne noe tilbake.

Til slutt vil vi benytte anledningen til å sende en kjempestor bursdagsklem til fadderbarnet vårt, Signe Alseth. Hun fyller 1 år i dag, og vi er veldig lei oss for at vi ikke har anledning til å feire din aller første bursdag. Men vi kommer sterkere tilbake senere.