En rolig dag på Riksen

Sjå her da. Å kjøre bil er ingen sak her på Riksen. Kanskje jeg ønsker meg en slik når jeg kommer hjem.

I dag har det ikke skjedd stort her på Riksen. Vi har vært på trening og vi har veid bleier. Tissingen til Synne har gått bedre i dag, ingen av gangene vi har scannet blæren har den hatt over 100 ml med urin. Det lover bra for fortsettelsen. Men enda blir det noen spennende dager med tanke på om hun tømmer seg nok. Vi nevnte tidligere her på bloggen at kateter eller IKKE kateter var noe vi tenkte veldig mye på i forkant av det som nå har skjedd. Jeg må ærlig innrømme at jeg lette etter kateteret noen ganger lørdag, før jeg skulle løfte opp Synne. Det er veldig rart å ikke ha noen ledninger å forholde seg til. Men samtidig ufattelig GODT.

Ellers så har denne dagen gått med til litt vasking av klær, rydding og diverse papirarbeid. Verden suser videre selv om en bor i sin egen lille boble her på sykehuset. Nå er vi heldigvis i den situasjonen at vi kan bevege oss mye utendørs, og får kjenne litt på dagliglivets tralt. Men vi har vært innendørs våre perioder tidligere. Den følelsen kan ikke beskrives, men må oppleves. Nå unner vi så absolutt ikke noen å få den erfaringen.


Synne i farta og hilser på alle hun passerer.

I ettermiddag tok vi oss en liten tur ut alle tre, selv om været ikke er like bra som i helga. Nå slipper vi snøbygene som de hjemme i Trøndelag gjør, men også her krøp nok graderstokken ned mot 10 grader ;-). Turen gikk nok en gang til Ullevall både for middagsmat og en liten tur på butikken. Vi har dessuten fått de aller første hintene om at vi snart er på vei til pasienthotellet. Legen vår, Anders, mente at det kanskje kunne skje i neste uke. Men de slipper nok oss ikke ut av dørene før de er sikre på at tissingen fungerer normalt og at de har kontroll på at medisinene virker som de skal. Selvsagt er vi veldig glade for at situasjonen med Synne snart er så god at vi kan reise dit. Men samtidig er det kanskje enklere for oss å bo her på sykehuset. Her kan vi finne oss mat når det passer oss, her er det lekeareal, vaskemaskin og ikke minst masse andre trivelig sykepleiere og andre folk som en kan sette seg ned å prate sammen med. Men vi er forberedt på det meste i dette spesielle livet vi lever, og er glad for at vi med stormskritt nærmer oss 2-månedersgrensen for vårt opphold.

Legg inn på ovnen og sørg for at dere har det bra. Sommervarmen i Trøndelag sparer vi til trio Slungård kommer hjem fra Riksen.