Ut i frisk luft igjen

Såpebobler er gøy. Men de er så vanskelig å fange.

I dag har Synne gjort nye framskritt i forhold til virusinfeksjonen hun har. Formen var i dag tidlig så bra at hun fikk være med oss ut en tur i finværet, mot at vi ikke oppholdt oss lengre enn nødvendig på avdelingen. Det syntes Synne var topp, og selv om det var tid for en dupp, hadde hun ikke tid. Det var mange inntrykk som skulle samles på en gang. Synne og vi ser allerede fram til nye turer utenfor sykehusets utallige vegger. Kanskje kan vi komme oss litt lengre i morgen, selv om vi så absolutt ikke vil tøye strikken så langt at Synne får et tilbakefall.

I kveld var Synne i storform og hadde så absolutt ikke planer å legge seg til å sove. I dag akte hun skikkelig langt og fort på rumpa, og det er tydelig at aksjonsradiusen bare blir større og større. Etter noen dager med mindre energi, er de gode periodene bedre. Det gir også energi for den som er stor. Hadde også i dag en prat med Tone på BUP (barne- og ungdomspsykiatrien). Det er gode samtaler for både mammsen og pappsen, der vi får satt ord på våre tanker og følelser i en slitsom tid. Selv om ting stort sett har gått bra så langt, er det ingen tvil om at det er slitsomt i lengden å på bo på et sykehus. Ikke minst for psyken, både med tanken på opp- og nedturer.

Vi avsluttet kvelden med å hver vår treningsøkt. Berit i treningsrommet, mens Jon Håkon tok en lett løpetur til Sognsvann. Nå er vi trygt plassert på rommet på pasienthotellet, mens sykepleier Benedicte passer på Synne på sykehuset. Der er hun i trygge hender, mens vi voksne får oss litt søvn. Synne er ikke like tett i luftveiene som tidligere, men sover fortsatt ikke veldig bra. Nå håper vi at litjmor blir kvitt pusteproblemene så raskt som mulig, slik at hun kommer tilbake til oss her på rommet. Da skal vi gjøre Oslo utrygg igjen.....


Rommet er snart for lite. Aksjonsradiusen øker for hver dag.