Nå begynner vi virkelig å kjenne att tuppa vår igjen ja! Både humør og form blir stadig bedre dag for dag. Forsatt er hun ganske så urytmisk når det gjelder søvn, så vi måtte vekke henne idag for å rekke fysiotime kl 10.30:) Det er ei god stund siden sist vi hadde time der, og det gikk ganske så bra. Fysioterapauten gjordeidag samme oppdagelse som vi selv har gjort den siste tiden, nemlig at hovedpersonen har blitt en viljesterk liten "dramaqueen"!! Gråten er nå ikke langt unna, og tidvis veldig til stede, i større grad enn før, når hun ikke får det som hun vil:) Som mamma bare konstanterer jeg lettet at hun bare begynner å ligne mer og mer på en 2-åring, mens pappa spekulerer litt mer på dette nye fenomenet vår lille skatt har presentert for oss!! Jeg beroliger han med at det er heeeelt normalt å bli sååååå skuffet for at man ikke får det helt som man vil:=) Men innrømmer gjerne at dette kan bli en tålmodighetsprøve for meg også etterhvert som viljen blir enda sterkere. Er vel mange som kjenner seg igjen der.
Etter fysiotimen, fikk vi besøk av ortopeden som ville ta en titt på Synne sine hofter m.m De er veldig myke, men han ønsker å gi dette litt tid for å se om det er noe som kan gå seg til etterhvert selv. VI håper selvfølgelig det er noe som ordner seg selv!!! Tiden får vise dette. De snakker om evt at Synne skal få laget skinner for å etterhvert bruke når hun begynner å stå/gå. Det vil hjelpe henne til å være mer balansert/stødig, men samtidig har det en negativ side med at den vil gjøre jobben for mye av muskulaturen, som da igjen vil utvikle seg senere. De vil følge opp Synne og sjekke igjen om noen mnd for å se utviklingen!
Ellers har vi hatt en liten shoppingrunde idag for å få tida til å gå! Og det hjalp da så absolutt på tida....og lommeboka:) Men sånn er det da vel å være på storbyferie. Det er mye fristelser å bruke penger på da!
Legger til et bilde ikveld av en gave Synne fikk i posten Monika Tørum m/fam. Hun er i samme barselgruppe som oss, og hadde lagt all sin flid i å utstyre dukka til Synne med alt av strikketøy! Tuuusen takk nok en gang Monika, det var litt av en gledelig overraskelse:) Og for meg som overhode ikke har teft, evner eller tålmod til å holde på med håndarbeid, setter jo ekstra pris på slike ting! Min karriere på dette planet begrenser seg til en strikket jakke til Synne, og den er da vitterlig rammet inn og hengt opp på veggen. Det er få som vet hvilken bragd dette faktisk er, og den som ble mest overrasket utenom meg selv, over at den i det hele tatt ble ferdig, er nok min søster Solveig som har "skylda" for at jeg kom igang. Vi hadde nok like lite trua på at det ble noe av de rosa nøstene hun kom med, men jammen meg ble det jakke ja:)
Snakker om hyggelig overraskelse!!
Etter fysiotimen, fikk vi besøk av ortopeden som ville ta en titt på Synne sine hofter m.m De er veldig myke, men han ønsker å gi dette litt tid for å se om det er noe som kan gå seg til etterhvert selv. VI håper selvfølgelig det er noe som ordner seg selv!!! Tiden får vise dette. De snakker om evt at Synne skal få laget skinner for å etterhvert bruke når hun begynner å stå/gå. Det vil hjelpe henne til å være mer balansert/stødig, men samtidig har det en negativ side med at den vil gjøre jobben for mye av muskulaturen, som da igjen vil utvikle seg senere. De vil følge opp Synne og sjekke igjen om noen mnd for å se utviklingen!
Ellers har vi hatt en liten shoppingrunde idag for å få tida til å gå! Og det hjalp da så absolutt på tida....og lommeboka:) Men sånn er det da vel å være på storbyferie. Det er mye fristelser å bruke penger på da!
Legger til et bilde ikveld av en gave Synne fikk i posten Monika Tørum m/fam. Hun er i samme barselgruppe som oss, og hadde lagt all sin flid i å utstyre dukka til Synne med alt av strikketøy! Tuuusen takk nok en gang Monika, det var litt av en gledelig overraskelse:) Og for meg som overhode ikke har teft, evner eller tålmod til å holde på med håndarbeid, setter jo ekstra pris på slike ting! Min karriere på dette planet begrenser seg til en strikket jakke til Synne, og den er da vitterlig rammet inn og hengt opp på veggen. Det er få som vet hvilken bragd dette faktisk er, og den som ble mest overrasket utenom meg selv, over at den i det hele tatt ble ferdig, er nok min søster Solveig som har "skylda" for at jeg kom igang. Vi hadde nok like lite trua på at det ble noe av de rosa nøstene hun kom med, men jammen meg ble det jakke ja:)
Snakker om hyggelig overraskelse!!
Nok om det. Nå skal jeg snart ta natta her alene på hotellrommet. Nå er det slutt på nattevaktshjelpa, så Jon Håkon sover inatt sammen med Synne. Det vil nok igjen bety at det ikke er lenge til hun er tilbake her på hotellet. Hun var iallfall ikjempe form da jeg forlot henne istad. Godt å se smilet er på plass igjen:) Må nevne til slutt at vi hadde et lite drama her på rommet vårt idag. Jeg hadde lagt merke til en svart skygge som lå oppunder taklista flere dager. Ante innerst inne hva det kunne være, men prøvde å slå meg til ro med at det var bare taket som skallet av....!?! Igår hadde denne "avskallinga" flyttet seg til motsatt side av rommet, men fortsatt like over taklista!! Nå ble mine bange anelser bekreftet, da flere føtter ble registrert!! Så idag satte jeg igang hotellets ansatte til å fjerne dette store svarte dyret som hadde tatt tilhold på vårt rom. Vi hadde bestilt rom for 3, ikke 4!!!!!! Jeg tok med meg Synne og flyktet fra åstedet. Og siden det er så høyt under taket her, ante det meg at det kunne bli noen utfordringer for de som skulle i kamp mot udyret. Jon Håkon var med på redningsaksjonen, og presist klokken 19.12 kom meldingen om at inntrengeren var fjernet, og det igjen var trygt å være på rom 426! Så her sitter jeg da......og sømfarer alle taklister sånn ca hvert 3 minutt:) Men sovner sikkert når jeg blir trett nok!!
Han var STOOOR altså!!!! Å ja, jeg ER ei pyse når det kommer til edderkopper! Bare klikk en gang på bildet så blir det forstørret......!
Så da avslutter jeg med å ønske alle dere andre ei god natt iallfall.....:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar